Seiersdagen i Russland: Fra triumf til ydmykelse

Russlands største og mest symbolske nasjonaldag, Seiersdagen 9. mai, som markerer Sovjetunionens seier over Nazi-Tyskland i 1945, nærmer seg. Men i år er det lite å feire. I stedet for storslåtte militærparader og imponerende oppvisninger av makt, preges forberedelsene av reduserte arrangementer og frykt for angrep.

Forrige uke kunngjorde det russiske forsvarsdepartementet at årets Seiersdagsparade i Moskvas Røde plass – som i flere tiår har vært et symbol på russisk militær styrke – blir kraftig skalert ned. Ingen stridsvogner eller tungt militært utstyr vil rulle gjennom plassen. Kun en kolonne av soldater og kadetter fra militærakademier vil marsjere til fots. Begrunnelsen fra Kreml er klar: «Terroristtrusselen» fra Ukraina – med andre ord frykten for droneangrep.

Også i andre byer er parader blitt forkortet eller avlyst. Men det stopper ikke der. President Vladimir Putin skal ha ringt den amerikanske presidenten Donald Trump tidligere denne uken og, ifølge Putins utenrikspolitiske rådgiver Jurij Usjakov, «informert sin amerikanske motpart om sin beredvillighet til å erklære våpenhvile i forbindelse med Seiersdagsfeiringen».

Trump hevdet selv overfor presse at det var han som foreslo en kortvarig våpenhvile. Usjakovs uttalelser, sammen med russiske medierapporter, tyder imidlertid på at det var Putin som tok initiativet. Oversatt til hverdagslig språk: Putin ba Trump om å overtale Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj til å la være å angripe Moskva med droner under feiringen.

Elena Malakhovskaja, programleder for webcasten Khodorkovsky Live, oppsummerte situasjonen med ordene:

«I femte år av krigen er det Zelenskyj som avgjør om Putin i det hele tatt kan stille opp på Seiersdagsparaden på Røde plass.»

Frykten for droneangrep er ikke ubegrunnet. Mandag ble Moskva rammet av et droneangrep som brøt gjennom landets luftvern. Ukrainske droner har de siste ukene trengt langt inn i russisk territorium, med angrep så langt unna frontlinjene som Jekaterinburg, Tsjeljabinsk og Perm – mer enn 1000 kilometer fra Ukraina. Den offisielle russiske forklaringen, fremført av Putin og hans propagandaapparat, er at Ukraina tyr til «terrorisme» fordi landet taper på slagmarken. Men denne påstanden blir stadig vanskeligere å selge.

I Vesten har til og med tidligere skeptikere til Ukraina, som bloggeren Andrew Sullivan, nå snudd og omtaler det som «det ukrainske miraklet». Og i Russland begynner til og med krigens tilhengere å snakke om nederlag og en «blindveiskrig».

Årsaken til skiftet er klar: I april mistet Russland mer territorium i Ukraina enn det erobret for første gang siden midten av 2023. Eksperter som Brynn Tannehill påpeker at våren har ført med seg en subtil, men betydelig endring i den strategiske balansen. Russland, som lenge har fremstilt seg som seierherre, står nå overfor en ydmykende realitet: krigen går dårligere enn noensinne.