Slik hjalp en 16-åring familien sin gjennom farens kreftdiagnose

Da Dylan Kurtz fylte 16 år i 2020, startet faren Jonathan cellegiftbehandling for stadium 3 tykktarmskreft. Familien stod overfor en stor utfordring, men gutten valgte å ta ansvar og bidra til at hverdagen likevel ble meningsfull.

«Jeg visste egentlig ikke så mye om tykktarmskreft annet enn at det var kreft i tykktarmen,» forteller Kurtz til Healthline. «Jeg kjente til ulike kreftformer, men visste lite om hva diagnosen innebar for den som ble rammet, annet enn at det kunne være dødelig hvis det ble oppdaget for sent.»

Først da faren forklarte behandlingsforløpet – cellegift og stråleterapi over flere måneder – forstod Kurtz alvoret i situasjonen. Marianne Pearson, MSW, LCSW, visepresident for kreftomsorg ved Colorectal Cancer Alliance, understreker viktigheten av ærlig og alders tilpasset kommunikasjon når et barns forelder får kreftdiagnose.

«Å forklare behandlingsformer som cellegift eller stråleterapi, og til og med besøke kreftsenteret, kan redusere frykt. Støtte fra spesialutdannede fagfolk kan dessuten hjelpe barn til å føle seg tryggere,» sier hun til Healthline.

Familien måtte tilpasse seg nye rutiner

Etter at faren ble diagnostisert, innså Kurtz at hele familien ville bli berørt. Moren fortalte at aktiviteter de pleide å gjøre sammen, som å se på baseballkamper og løpe turer, måtte legges på is under behandlingen. «Det gjorde meg veldig lei meg, fordi disse aktivitetene var viktige for meg og far,» sier Kurtz. «Men jeg fant løsninger for å gjøre hverdagen bedre.»

Da Jonathan ble immunsvekket under behandlingen, måtte familien tilpasse seg nye rutiner for å unngå smitte under koronapandemien. Løpeturer ble erstattet av stille kvelder hjemme, og i stedet for å dra på baseballkamper, begynte Kurtz og faren å legge store puslespill av baseballstadioner.

«Noen av puslespillene henger nå på rommet mitt, mens andre er på farens kontor. Det var noe han kunne gjøre mens han var i behandling. Vi satt stille sammen og hadde noe meningsfylt å gjøre.»

Kurtz tok også på seg mer ansvar hjemme, blant annet matlaging, rengjøring og stell av den eldre broren Steven, som har autisme. Da sommerleirene ble avlyst i 2020, opprettet han «Camp Kurtz» for å holde seg og broren sysselsatt.

En sterkere familie gjennom kreftopplevelsen

Familiens erfaring viser hvordan kreft ikke bare rammer den syke, men hele familien. Kurtz håper at ved å dele sin historie, kan han inspirere andre unge til å håndtere lignende situasjoner med mot og kreativitet.

«Jeg ville ikke bare sitte og vente på at ting skulle bli bra igjen. Jeg ville bidra til at familien vår skulle trives til tross for utfordringene,» sier han.