Høyesterettsdommere skal tjene ham – ifølge Trump
Donald Trumps syn på Høyesterett har aldri vært hemmelig: Han forventer at dommere han utnevner, skal stå lojalt til ham personlig. Dette ble tydeliggjort i en nylig opphetet kommentar på Truth Social, der presidenten kritiserte to av sine egne utnevnelser til høyesterettsdommere for å stemme mot ham i en avgjørende tollsaksdom.
Et sjeldent ærlig utsagn
Trumps innlegg på morsdagen var ikke bare en vanlig hilsen. I et langvarig innlegg tok han til orde for at dommere han har utpekt, bør være lojale mot ham – ikke bare mot loven eller konstitusjonen. Kritikken rettet seg mot dommerne Neil Gorsuch og Amy Coney Barrett, begge utnevnt av Trump selv.
«Jeg ‘elsker’ dommer Neil Gorsuch! Han er en smart og god mann, men han stemte mot meg og vårt land i tollsaken. En ødeleggende avgjørelse,» skrev Trump. «Hvordan skal jeg forholde meg til dette? Så vondt og skadelig for landet vårt. På samme måte har jeg alltid likt og respektert Amy Coney Barrett, men det samme gjelder henne.»
Maktfordeling under press
Avgjørelsen i saken Trump v. Learning Resources var en knusende seier for motstanderne av presidentens tollpolitikk. Høyesterett avgjorde med seks mot tre stemmer at Trump hadde overtrådt fullmaktene gitt i en lov fra den kalde krigstiden. Fire av de seks dommerne i flertallet nevnes ikke i Trumps innlegg – heller ikke høyesterettsjustitiarius John Roberts, som skrev dommen.
Dette er ikke første gang Trump har uttrykt misnøye med dommere han selv har utpekt. Hans forventning om personlig lojalitet står i skarp kontrast til det amerikanske prinsippet om maktfordeling, der domstolene skal være uavhengige og dømme etter loven – ikke etter politiske hensyn.
Eksperter reagerer
Konstitusjonseksperter og rettsvitere er bekymret for Trumps holdning. «Dette er en farlig utvikling,» sier professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Hans Petter Graver. «Når en president krever lojalitet fra dommere han har utpekt, undergraves tilliten til rettsvesenet som uavhengig instans.»
Graver påpeker at dommere i USA, i motsetning til i mange andre land, ikke kan avsettes av presidenten. «Likevel sender slike uttalelser et signal om at presidenten forventer at dommerne skal tjene hans interesser, ikke rettsstatens prinsipper,» sier han.
Trumps forhold til rettsvesenet
Trumps kritikk av Høyesterett er ikke ny. Allerede under sin første periode forsøkte han å påvirke rettsvesenet, blant annet ved å nominere dommere med konservative holdninger. Men de siste årene har tonen blitt skarpere, spesielt etter at han ikke klarte å bli gjenvalgt i 2020.
«Trump ser ut til å tro at dommere han utnevner, er forpliktet til å støtte ham politisk,» sier statsviter Elisabeth Ivarsflaten ved Universitetet i Bergen. «Dette er en fundamental misforståelse av hvordan rettsvesenet fungerer i et demokrati.»
«Når en president krever lojalitet fra dommere han har utpekt, undergraves tilliten til rettsvesenet som uavhengig instans.»
— Hans Petter Graver, rettsvitenskapelig professor
Hva betyr dette for amerikansk demokrati?
Ekspertene er enige om at Trumps uttalelser kan svekke tilliten til rettsvesenet på lang sikt. I et land hvor rettsvesenet allerede er politisert, kan slike uttalelser ytterligere polarisere opinionen.
«Hvis velgere begynner å se på Høyesterett som en politisk aktør snarere enn en juridisk instans, svekkes rettsstatens legitimitet,» sier Ivarsflaten. «Dette kan få alvorlige konsekvenser for demokratiet.»
Trumps neste trekk
Det gjenstår å se hvordan Trumps kritikk vil påvirke hans forhold til Høyesterett fremover. Med flere avgjørende saker på trappene, kan hans uttalelser få betydning for hvordan domstolen håndterer fremtidige saker der presidenten er part.
En ting er imidlertid klart: Trumps forventning om personlig lojalitet fra dommere han har utpekt, setter spørsmålstegn ved et av de mest fundamentale prinsippene i amerikansk demokrati – maktfordelingen.