Økonomer innrømmer: AI kan true flere jobber enn tidligere antatt

Økonomer endrer syn på AI og arbeidsmarkedet

I lang tid har økonomer vært blant de få yrkesgruppene som har avvist farene ved kunstig intelligens (AI) på arbeidsmarkedet. Den rådende oppfatningen var at AI kunne forstyrre, men ikke fullstendig ødelegge jobbene. Historiske eksempler som minibanker som ikke avskaffet banktjenere, ble brukt som bevis på at ny teknologi ikke nødvendigvis revolusjonerer hele bransjer.

En ny studie fra Federal Reserve Bank of Chicago, Forecasting Research Institute (FRI) og flere toppuniversiteter tyder imidlertid på at holdningen blant økonomer nå er i endring. Studien, som undersøkte synspunktene til 69 økonomer, 52 AI-eksperter og 38 «superforesightere» – analytikere med høy treffsikkerhet – viser at ekspertene nå tar høyere grad av AI-forstyrrelser med i betraktning.

Rask AI-utvikling kan redusere sysselsettingen

Alle tre gruppene forventer «betydelig» fremgang innen AI de kommende årene. Samtidig er de enige om at raskere AI-utvikling generelt sett vil føre til lavere sysselsetting. Økonomene anslår en 47 prosent sannsynlighet for «moderat» AI-fremgang innen 2030. Dette innebærer systemer som kan drive halvautonome forskningslaboratorier, produsere høykvalitets romaner og gjennomføre komplekse prosjekter med tilsyn.

Det er imidlertid en 14 prosent sannsynlighet for «hurtig» AI-fremgang, der systemene kan fullføre flere års forskning på få dager, produsere medieinnhold av Grammy- eller Pulitzer-kaliber og operere med en beslutningsmyndighet på nivå med en administrerende direktør.

Frykt for lavere sysselsetting og økonomisk ulikhet

Når det gjelder AI og jobbtap, forventer de spurte økonomene en nedgang på 1,6 prosent i arbeidsdeltakelsen i USA de neste fem årene. Arbeidsdeltakelsen måles som andelen av befolkningen i arbeidsfør alder som er i jobb, og ligger for tiden på rundt 61,9 prosent. Under et scenario med rask AI-utvikling ventes arbeidsdeltakelsen å falle til 59,3 prosent innen 2030 – det laveste nivået på over femti år.

«Det er nok diskusjon rundt dette til at vi som land bør vurdere hvilke politiske tiltak som er nødvendige i en verden der arbeidslivet og karrierer endres radikalt i løpet av de neste to til fem årene,» sier Robert Seamans, økonom ved New York University og medforfatter av studien, til The New York Times.

Ingen enstemmig dystopi, men betydelige utfordringer

Selv om økonomene nå er mer pessimistiske, er det ingen enighet om at vi er på vei mot en fullstendig dystopi. Forskerne påpeker at historiske perioder, som tiden før andre verdenskrig, har vært preget av lignende trender med høy økonomisk ulikhet i både Europa og USA.

Studien understreker at «rikdomsuavhengigheten» kan øke dersom AI-utviklingen ikke håndteres riktig. Likevel er det fortsatt stor usikkerhet knyttet til hvordan AI vil påvirke arbeidsmarkedet på lang sikt.

«Det er avgjørende at vi forbereder oss på ulike scenarier og utvikler politikk som kan håndtere både muligheter og utfordringer som følger med AI-revolusjonen.»

Hva betyr dette for arbeidstakere og beslutningstakere?

Studien peker på behovet for å diskutere og implementere tiltak som kan sikre at samfunnet er rustet for en fremtid der arbeidslivet gjennomgår store endringer. Dette kan omfatte:

• Utdanning og omskolering: Styrke tilbudet av kompetansehevende programmer for å sikre at arbeidstakere kan tilpasse seg nye roller.
• Sosial sikkerhet: Utvikle trygdenett som kan støtte de som mister jobben på grunn av automatisering.
• Regulering av AI: Implementere rammeverk som sikrer ansvarlig bruk av AI-systemer og forhindrer misbruk.
• Økonomisk politikk: Tilpasse skatte- og avgiftssystemer for å håndtere endringer i sysselsetting og inntektsfordeling.

Mens AI lover store fremskritt, viser studien at det er avgjørende å ta de potensielle konsekvensene på alvor – både for økonomien og samfunnet som helhet.