Dette er parfymen som lukter som din gamle datamaskin

En duft av nostalgi og elektronikk

De fleste av oss har en eller annen form for nostalgi knyttet til tidlige datamaskiner. Kanskje var det rommet med to stasjonære PC-er i kjelleren, skjult unna resten av huset. Der kunne man, når sykdommen holdt en hjemme fra skolen, smyge seg ned og spille piratkopierte DOS-spill som Princess Maker 2.

Til slutt fylte de to maskinene det lille rommet med en gjennomtrengende lukt av varm metall, støv og musematter. Nå har det franske duftmerket agar olfactory fanget denne lukten i parfymen Cero – en del av en serie som utforsker økologisk kollaps.

En duftserie med dystopisk tema

Cero er den første i en serie som skal representere ulike faser av menneskets undergang. Andre dufter i serien inkluderer lukten av syntetisk plast, fersk brød, soppnettverk og til slutt fuktig jord uten menneskelig påvirkning. Men Cero starter med å minne oss om 1999, da datamaskinen fortsatt hadde sin egen stue i stedet for å ligge i lommen.

På den tiden var datamaskinen – og all kunnskapen den ga tilgang til – samlet på ett sted. Dette skapte en form for nostalgi som mange kan kjenne igjen. Musikeren DJ Ninajirachi har for eksempel et album kalt I Love My Computer, som på lignende vis vekker minner om en tid med oppringt modem og anime-nettsider på Angelfire.

En ærlig, ikke-idealiserende duft

Det som slår meg med Cero, er at den ikke forsøker å gjøre den gamle datamaskinlukten penere enn den var. Tvert imot. Når man bruker den, føles det som om man blir transportert tilbake til en mørk kjeller der man kan oppdage nye ting – men støvnoten er så sterk at den ofte får en til å nyse. Det lukter som å stikke hodet direkte inn i en gammel Dell-maskin som aldri har blitt rengjort.

Duften består av mineraler med elektrisitet, gummi og plast. En annen parfyme, Ghost In The Shell fra L’Etat Libre D’Orange, prøver også å gjenskape datamaskinlukt, men med mer fokus på det metalliske. Den blander latex, silikon, pudder og florale noter. Cero derimot, forsøker å være en renere refleksjon av den ekte opplevelsen – ikke bare en nostalgisk gest.

En duft som utvikler seg og blir kjent

De mest intense aspektene av Cero, som lukten av musematter, avtar utover dagen. Men lukten av metall og støv blir værende på huden. Til slutt blir den til og med beroligende å bære – en påminnelse om barndommen, om muligheter og en tid da datamaskiner ikke var en nødvendighet kontrollert av en overklasse som ønsket å holde oss avhengige.

Samtidig er Cero den første duften i en serie som skal representere fullstendig menneskelig utryddelse. Kanskje er det derfor jeg elsker å bruke den – ikke bare som en hyllest til fortiden, men også som en advarsel om fremtiden.

«Lukten av datarommet er en håpefull lukt. Det er lukten av barndom for meg. Det er lukten av muligheter.»