spillanmeldelse RPG spill Dosa Divas Outerloop familie og kultur

Et spill med ambisjon, men svak gjennomføring

Outerloop har gjort seg bemerket med spill som utforsker unike konsepter og sterke historier. Selv når spillene har sine svakheter, som i Falcon Age, har de likevel en særegen tiltrekningskraft takket være fortellingen og gameplayet. Med Thirsty Suitors viste de igjen at de mestrer å kombinere familie, kultur og underholdning. Nå kommer deres neste RPG, Dosa Divas, med et lignende fokus – men resultatet blir dessverre mindre imponerende.

Dosa Divas prøver å fortelle en historie om familie, kultur og mat, men ender opp med å føle seg fragmentert og mindre engasjerende. Spillet starter midt i handlingen uten tilstrekkelig kontekst, noe som gjør det vanskelig å engasjere seg i starten. Familien bak det tidligere restauranten er splittet: Amani, den eldste søsteren, har returnert til hjemlandet etter et opphold i utlandet. Samara, den mellomste søsteren, føler skyld for familiens problemer, mens den yngste, Lina, har startet selskapet LinaMeals – et firma som leverer mat i rør og bruker aggressive advokater for å hindre folk i å lage maten selv.

En familie i krise – men med svak innlevelse

Spillets kjerne handler om å gjenforene familien, gjeninnføre hjemmelaget mat og bekjempe korporativ kultur. Søstrene Amani og Samara er interessante karakterer, og Outerloop leverer igjen en sterk skildring av familiedynamikk. Likevel klarer ikke Dosa Divas å engasjere på samme nivå som Thirsty Suitors. En stor del av problemet ligger i tempoet og fortellingen.

I introduksjonen og den første landsbyen føltes det som om spilleren allerede burde forstå familiens bakgrunn og konflikter, selv om man bare har møtt karakterene kort tid før. Samtidig føltes de siste to timene unødvendig lange og utvannet, med repetitivt gameplay og oppgaver som bare strekker spillet unødig. Kanskje er dette et problem med manus eller storyboard? Hadde spillet hatt bedre kontekst og forklaringer, kunne opplevelsen vært sterkere.

Repetitivt og lite engasjerende

Spillet bruker mye tid på å fortelle, heller enn å vise. Kontekst og hendelser blir presentert gjennom hint og antakelser, noe som gjør det vanskelig å følge med. Når man endelig kommer til slutten, føles det mer som en plikt enn en belønning. Selv om temaene – som familiens problemer og samfunnets utfordringer – er interessante, klarer ikke spillet å formidle dem på en måte som får spilleren til å bry seg like mye som i tidligere spill.

Til tross for at noen samtaler og situasjoner er underholdende, svinger tonen og fortellingen så mye at karakterene aldri blir like levende som i Thirsty Suitors. Familien sliter med ryktespredning, og søstrene Amani og Samara føles som om de driver en slags «rykte-rehabiliteringsturné» i tillegg til å bekjempe Linas korporative grep og forsøke å gjenforene familien.

Dosa Divas har potensial, men en svak fortelling og repeterende gameplay gjør at det ikke når helt opp. Familien og kulturen er spennende, men opplevelsen blir fragmentert og mindre engasjerende enn det burde vært.

Konklusjon: Et spill med gode idéer, men svak utførelse

Dosa Divas er et spill med ambisiøse idéer og interessante temaer, men gjennomføringen svikter på flere områder. Familien og kulturen er spennende, men fortellingen føles fragmentert og tempoet er ujevnt. Spillet klarer ikke å engasjere på samme nivå som Outerloops tidligere verk, og ender opp med å bli en skuffende opplevelse.

Kilde: Siliconera
Hvordan bygge en meningsfull karriere – fem råd fra en som gjorde det
← Forrige

Hvordan bygge en meningsfull karriere – fem råd fra en som gjorde det

 Sabrina Carpenter skapte Coachella-øyeblikk med Madonna og skjult filmstjerneshow
Neste →

Sabrina Carpenter skapte Coachella-øyeblikk med Madonna og skjult film...