Europa bygger sin egen DARPA for å motvirke drone-trusselen

Tyskland og Sverige har gått sammen for å bygge Europas eget innovasjonssenter for banebrytende teknologi, inspirert av den amerikanske forsvarsorganisasjonen DARPA. Gjennom et samarbeid mellom SPRIND (Tysklands føderale byrå for disruptive innovasjon) og Vinnova (Sveriges innovasjonsmyndighet) skal de støtte europeiske team som utvikler systemer for å beskytte flyplasser, kjernekraftverk og sivile anlegg mot fiendtlige droner.

Et av prosjektene som får støtte, ledes av professor Martin Saska ved Tsjekkias tekniske universitet i Praha. Hans team jobber med avansert anti-drone-teknologi, og samarbeidet mellom de to innovasjonsbyråene gir Europa en mulighet til å styrke sin posisjon i en tid med skiftende allianser.

En ny modell for innovasjonsfinansiering

Samarbeidet mellom SPRIND og Vinnova ble formalisert i fjor og er et bevisst forsøk på å endre hvordan Europa finansierer radikale ideer. Ifølge Jano Costard, sjef for utfordringsprogrammer ved SPRIND, krever dette en fundamental endring i tilnærmingen til innovasjonsstøtte.

«Vi må ha en fundamentalt annerledes måte å finansiere innovasjon på hvis vi ønsker andre resultater. Hvis vi bare kopierte hva andre gjorde, hva ville da vår tilleggsverdi vært?»

Begge byråene er modellert etter DARPA, som har stått bak oppfinnelser som internett og GPS. SPRIND, opprettet i 2019 og operativt fra 2020, har imidlertid fått unike fullmakter til å bruke midler på innovative måter. En tysk lov fra 2023 gir byrået mulighet til å ta eierandeler i oppstartsbedrifter – noe de fleste tyske offentlige organer ikke har anledning til. Vinnova, som har eksistert i over 20 år, har brukt en lignende strategi lenge.

Sverige, med en befolkning på bare 10 millioner, har produsert over 500 børsnoteringer de siste ti årene – flere enn Tyskland, Frankrike, Spania og Nederland til sammen. Darja Isaksson, administrerende direktør i Vinnova, understreker behovet for mer radikale innovasjonsinvesteringer i Europa.

«Hele Europa må investere mer i banebrytende innovasjon, og vi må finne måter å støtte skalering på. Målet er å gjøre det enkelt for privat sektor å oppdage og investere i slike løsninger.»

Droner som første felles satsing

Valget av droner som første felles initiativ er ikke tilfeldig. Droner spiller en sentral rolle i konflikter i Midtøsten, og gjentatte droneobservasjoner over europeiske flyplasser sent i 2025 har skapt uro blant myndigheter. I tillegg vokser bekymringen for kinesisk og russiskprodusert teknologi i kritisk infrastruktur, noe som gjør anti-drone-teknologi til et prioritert område for europeiske politi- og militærmyndigheter.

Utfordringen er imidlertid at Europas droneindustri er svært fragmentert. Costard påpeker at uten koordinert etterspørsel på tvers av medlemslandene, vil ingen oppstartsbedrift kunne bygge en levedyktig forretningsmodell innen dette feltet.

«Hvis hver politistyrke som ønsker å kjøpe drone-interseptorer stiller ulike krav, blir det en mardrøm for enhver liten oppstartsbedrift.»

For gründere som Saska, hvis selskap EAGLE.ONE utvikler droner som jakter på andre droner, har støtten fra byråene gjort en konkret forskjell. Etter å ha vunnet en SPRIND-utfordring i 2024, sier han at samarbeidet har vært avgjørende for videreutviklingen av teknologien.