Europa må stenge Russlands kryptovaluta-økosystem – her er hvorfor

Da Russland invaderte Ukraina for fire år siden, reagerte Vesten raskt med omfattende sanksjoner mot russiske myndigheter, statseide selskaper og rike oligarker. Disse tiltakene påførte Kreml betydelige økonomiske kostnader og ble ansett som en av de få vellykkede responsene på krigen.

Men fire år senere er sanksjonene blitt svekket. Donald Trumps tilbakeholdenhet overfor Ukraina, Ungarns tidligere statsminister Viktor Orbáns motstand og stigende oljepriser – som indirekte finansierer Russlands krigføring – har svekket den vestlige enheten. Ifølge analytiker Tom Keatinge scorer sanksjonene nå langt lavere enn tidligere.

En av de største svakhetene er Russlands økende bruk av kryptovaluta for å omgå økonomiske restriksjoner. Keatinge understreker at Europa må rette oppmerksomheten mot Russlands digitale betalingssystemer:

«Omfanget av hvordan kryptovaluta finansierer Russlands krig er tydelig. Likevel blir gjentatte forsøk på å prioritere dette problemet ignorert. Dette må endres.»

Utfordringen er imidlertid stor. Det diffuse kryptoøkosystemet og Russlands stadig mer sofistikerte metoder gjør det vanskelig å stanse pengestrømmene. Plattformer som Telegram fortsetter å huse illegale markeder, og kinesiskspråklige sentre som Xinbi fungerer som knutepunkter for ulovlig kryptohandel.

Nylig ble det imidlertid klart at noen har fått nok. Den Russlandtilknyttede kryptobørsen Grinex kunngjorde plutselig at den stengte driften, angivelig på grunn av et «storskala cyberangrep». Ifølge en uttalelse på Telegram mistet børsen rundt 13 millioner dollar i USDT, og beskyldte vestlige etterretningstjenester for tyveriet.

«I dag har forsøkene på å destabilisere vår fedrelands finansielle sektor nådd et nytt nivå, med direkte tyveri av midler tilhørende russiske borgere og selskaper gjennom kompliserte cyberangrep,»

Grinex er etterfølgeren til Garantex, som ble stengt for over et år siden etter langvarige innsats fra vestlige myndigheter. Selv om Grinex hevder vestlige aktører stod bak angrepet, er det lite sannsynlig at vestlige regjeringer ville gjennomført en slik operasjon direkte. I stedet peker eksperter på at hacktivister trolig står bak angrepet – kanskje i samarbeid med ukrainske eller vestlige grupper.

Uansett årsak viser hendelsen at presset mot Russlands finansielle infrastruktur øker. For å effektivt svekke Russlands evne til å finansiere krigen, må Europa nå ta grep mot kryptovaluta som en sentral del av sanksjonspolitikken.