Første tillegskommentar: Hvorfor algoritmisk redigering er ytringsfrihet

Høyesterettens avgjørelse og algoritmisk redigering

I 2013 argumenterte jeg for at algoritmisk redigering av innhold, slik det praktiseres av sosiale medieplattformer, bør betraktes som ytringsfrihet etter First Amendment. I saken Moody v. NetChoice har Høyesterett nå bekreftet dette prinsippet, spesielt i forbindelse med hvordan plattformene prioriterer innhold algoritmisk.

Kritikk og alternative tilnærminger

Avgjørelsen har imidlertid møtt kritikk fra flere hold. Noen mener at dette åpner for at lover som regulerer algoritmiske beslutninger kan bli underkjent – en utvikling som oppfattes som både slående og urovekkende. Kritikere foreslår ulike måter å omtolke First Amendment på for å begrense omfanget av Høyesteretts avgjørelse.

En tilnærming går ut på å behandle sosiale medieplattformer som statsaktører eller felles transportører, noe som ville endre deres juridiske status vesentlig. En annen mulighet er å utvide First Amendment til å omfatte innhold generert av AI uten menneskelig innblanding, basert på at mottakerens interesser alene er tilstrekkelig for å utløse beskyttelse.

Forfatterens analyse i ny bok

I den kommende boken Content Moderation and the First Amendment drøfter jeg disse mulighetene og konkluderer med at den mest lovende løsningen er å ekskludere redaksjonelle avgjørelser fra monopolister fra First Amendment-beskyttelse. Denne tilnærmingen unngår vilkårlige skillelinjer og retter seg mot selskaper som, etter forutsetning, mangler betydelig konkurranse.

Jeg argumenterer også mot en utvidelse av Høyesteretts avgjørelse til å omfatte AI-generert innhold. Beskyttelse av slikt innhold ville representere en fundamental endring, og jeg mener det er nødvendig med forsiktighet før man eventuelt implementerer en slik løsning.

Fremtidige utfordringer

Avslutningsvis peker jeg på at debatten om algoritmisk redigering og ytringsfrihet sannsynligvis vil bli mer kompleks etter hvert som sosiale medier får større innflytelse og utviklingen av kunstig generell intelligens (AGI) nærmer seg. Splittelser i synet på disse spørsmålene vil trolig bli mer avgjørende enn tradisjonelle skillelinjer i First Amendment-debatten.

Dette viser at det juridiske landskapet er i rask endring, og at dagens debatter kan bli ustabile og krevende å forutsi.