Hasan Piker er en av USAs mest innflytelsesrike venstresidekommentatorer, og hans evne til å kombinere politiske utspill med videospill har gjort ham til en sentral stemme i amerikansk politikk. I dagens medielandskap har dette gitt ham en unik posisjon – samtidig som det har gjort ham til en omstridt figur innenfor Det demokratiske partiet.
En kommentar med stor innflytelse
Piker er kjent for sin skarpe kritikk av pro-israelske demokraters forsvar for Israels handlinger, noe som har gjort ham til en populær talsperson for progressive kandidater. Men hans kommentarer er ikke alltid balanserte. Han har blant annet uttalt at «USA fortjente 9/11», kalt Hamas «1000 ganger bedre enn Israel» og beskrevet ultraortodokse jøder som «innavl».
Disse uttalelsene har ført til kritikk fra moderate demokrater, som har oppfordret partiet til å distansere seg fra ham. Likevel har forsøkene på å utstøte Piker fått liten gjennomslagskraft. Nylig forsvarte Ezra Klein ham mot anklager om antisemittisme, og podkasten Pod Save America inviterte ham til intervju. Selv pro-israelske politikere som Rahm Emanuel og Gavin Newsom har uttrykt villighet til å delta på Pikers direktesendinger.
En politisk strategi med begrensninger
Fra et politisk perspektiv er det forståelig at demokratene ønsker å nå Pikers store og engasjerte publikum. Men spørsmålet om hans egne politiske standpunkter er mer komplisert. Piker kan være verdt å engasjere seg med, men hans verdensbilde fortjener ikke ros fra noen som setter progressive verdier høyt.
Mange på venstresiden ser imidlertid annerledes på ham. Progressive kandidater har brukt ham som talsperson, og sosialistiske kommentatorer har rost ham for hans «uforbeholdne kritikk av Israels undertrykking av palestinerne, USAs krigføring og det demokratiske etablissementets støtte til begge deler».
Dobbeltmoral i kritikk av vestlige og ikke-vestlige makter
Denne fortellingen har en kjerne av sannhet: Mange sentrumsdemokrater har unnskyldt Israels undertrykking av palestinere og massedrap i Gaza. Men Piker er like lite konsekvent i sin moral. Når det gjelder kinesisk kommunisme, russisk imperialisme og islamistisk terrorisme, er hans kommentarer like etisk uforsvarlige som det han kritiserer:
- Han nedspiller eller rasjonaliserer forbrytelser begått av land og bevegelser som er fiendtlige mot Vesten.
- Han dømmer regimer og bevegelser basert på deres fiendtlighet mot USA heller enn deres overholdelse av progressive verdier.
Denne tilnærmingen kalles ofte «campisme» – en venstresideideologi som prioriterer motstand mot Vesten høyere enn progressive idealer. Slike holdninger er skadelige, enten de kommer fra høyresiden eller venstresiden.
«En venstreside som tolererer dobbeltmoral, risikerer å undergrave sin egen moralske autoritet.»
Konsekvenser for den progressive bevegelsen
Pikers popularitet blant progressive velgere viser at det er et marked for hard kritikk av vestlig imperialisme og undertrykking. Men hans manglende evne til å kritisere alle former for undertrykking – uavhengig av hvilken side de kommer fra – svekker troverdigheten til hans budskap.
For den progressive bevegelsen er det avgjørende å opprettholde en konsekvent moralsk standard. Å forsvare undertrykkelse fordi den kommer fra en fiende av Vesten, er ikke bare hykleri – det er en trussel mot selve grunnlaget for progressive verdier.