Høyesterett avgjør Monsantos skjebne: Kan Roundup føre til kreft?

Høyesteretts avgjørende sak om Roundup og kreft

Den amerikanske Høyesterett har hørt muntlige argumenter i saken Monsanto Company v. Durnell, som kan avgjøre hvem som har myndighet til å pålegge kreftvarsler på pesticidemballasje – delstatene eller den føderale regjeringen.

Saken startet i 2019 da John Durnell saksøkte Monsanto, eier av Roundup, og hevdet at eksponering for glyfosat – den aktive ingrediensen i ugressmiddelet – hadde ført til utviklingen av non-Hodgkins lymfom. I 2023 tildelte en jury Durnell 1,25 millioner dollar etter å ha funnet Monsanto ansvarlig for manglende varsling om kreftrisikoen knyttet til glyfosat.

Avgjørelsen strider imidlertid mot konklusjonene til Miljøverndepartementet (EPA) og flere vitenskapelige studier, som ikke har funnet en klar sammenheng mellom glyfosat og økt kreftforekomst. Monsanto anket dommen og argumenterte med at selskapet ikke kan pålegges å legge til kreftvarsler fordi EPA ikke har funnet en slik risiko. I henhold til Federal Insecticide, Fungicide, and Rodenticide Act (FIFRA) kan pesticider ikke merkes med advarsler som ikke er godkjent av EPA.

Skepsis blant dommerne

Noen av Høyesteretts dommere uttrykte skepsis til Monsantos argumenter. Høiesterettsjustitiarius John Roberts advarte om at delstater ikke ville ha mulighet til å handle dersom ny vitenskap senere avdekker risikoer som EPA ikke har fanget opp. «Kan delstatene ikke gjøre noe?» spurte han.

Dommer Ketanji Brown Jackson påpekte at ny forskning kan kaste tvil om produktets sikkerhet, selv om det opprinnelig var godkjent og riktig merket. «Dette kan føre til at et produkt blir feilmerket,» sa hun.

På den annen side advarte dommer Brett Kavanaugh om at selskaper kunne bli holdt ansvarlige for å følge EPA-retningslinjer, selv om de senere blir saksøkt for å ha gjort nettopp det. «Dette kan skape et rettferdighetsproblem,» sa han.

Statenes rolle i reguleringen

Durnells advokat argumenterte for at EPA hadde overtrådt sin myndighet og at domstolene – spesielt delstatsdomstolene – burde få en sterkere rolle i reguleringen av helse- og miljøsikkerhet. Flere dommere stilte spørsmål ved om dette kunne føre til en fragmentert reguleringspraksis i USA, der hver delstat kan komme til forskjellige konklusjoner om produktets sikkerhet.

Dette var også et sentralt poeng i justisdepartementets amicus brief, som argumenterte for at FIFRAs krav om enhetlighet gir EPA ansvaret for hvilke varsler som er nødvendige. «Hvis delstater kan pålegge Monsanto å legge til kreftvarsler mot EPA’s vitenskapelige vurderinger, kan dette drukne EPA’s godkjente varsler i en bølge av lokale helse- og miljøbekymringer,» heter det i dokumentet.

Avgjørelsen kommer senere i år

Høyesteretts avgjørelse, som forventes senere i 2024, vil få stor betydning for landbruksnæringen, pesticidprodusenter og hvordan kreftvarsler håndteres i USA. Saken kan også påvirke tusenvis av lignende søksmål som er anlagt i delstatsdomstolene.

«Denne saken handler ikke bare om glyfosat, men om hvem som har myndighet til å regulere helse- og miljøvarsler i USA,» sier en juridisk ekspert.