Høyesteretts avgjørelse om stemmerettsloven svekker lokalpolitisk innflytelse

Høyesteretts avgjørelse gir rom for nye valgordninger

Delstatsforsamlinger, fylkesting og kommunestyrer – ikke Washington – vil oppleve de største konsekvensene etter at Høyesterett svekket stemmerettsloven. Avgjørelsen åpner for at lokale myndigheter kan ignorere minoritetsvelgere så lenge det tjener andre formål, som partisangrense eller beskyttelse av sittende politikere.

Hva betyr dette for lokalpolitikken?

De fleste saker under stemmerettsloven har rettet seg mot lokale og delstatlige myndigheter – de som avgjør hva som undervises i skolene, hvem som patruljerer gatene og hvilke nabolag som får fortau. Slike saker har typisk vært basert på Seksjon 2 i loven, som tillater minoritetsvelgere å utfordre valgkart og regler som svekker deres stemmerett.

Nå har Høyesterett svekket denne paragrafen, noe som gjør det enda vanskeligere for minoritetsvelgere å vinne frem i rettssystemet. Tidligere krevdes det at utfordrerne klarte tre prosedyremessige hinder for å bevise brudd. Den nye avgjørelsen gjør hver av disse hindrene enda vanskeligere å overvinne.

Konsekvenser for valgkart og representasjon

Eksperter frykter at avgjørelsen vil føre til at byråd, fylkesting og skolestyre over hele landet tegner nye valgkart. Michael Li fra Brennan Center for Justice sier til Axios: «Nå kan man si: ‘Nå er vi frie til å gjøre hva vi vil.’»

Tidligere seire under stemmerettsloven tvang byer, fylker og delstatsforsamlinger til å avskaffe flertallsvalg på tvers av administrative grenser. Disse valgene hadde ofte druknet ut minoritetsvelgere og blokkert representasjon for svarte og latinamerikanske samfunn. Uten Seksjon 2s kraft kan slike ordninger nå bli gjeninnført.

Reaksjoner fra berørte parter

Press Robinson, som var part i saken som førte til opprettelsen av Louisianas andre flertalls svarte valgdistrikt, uttalte under en pressekonferanse onsdag:

«Vi kommer til å havne der vi var da slaveriet ble erklært ulovlig i dette landet, men dette landet ser ikke ut til å ville utvikle seg videre fra den tiden.»

Charles Taylor, administrerende direktør i Mississippi NAACP, kaller avgjørelsen en «forræderi mot svarte velgere» med konsekvenser «opp og ned på stemmeseddelen».

I Mississippi skal delstatslovgivere snart samles for å revurdere delstatshøydomstolens distrikter – ett av dem ble tidligere dømt til å krenke stemmerettsloven av en føderal dommer.

Fremtidig innflytelse og politisk strategi

Michael McDonald, statsvitenskapelig professor ved University of Florida, påpeker at stemmerettsloven tidligere har sikret representasjon for tusenvis av samfunn gjennom distriktsinndeling. Han forventer nå en ny runde med tegning av valgdistrikter etter folketellingen i 2030, som vil begrense representasjonen for minoriteter.

Avgjørelsen øker også innsatsen for demokratenes guvernørkandidater i dette valgåret, da de potensielt kan blokkere nye valgkart etter 2026.

Charles Taylor oppsummerer situasjonen slik: «Jeg tror ikke dette er en glidende skråplan. Jeg tror dette er et fall utfor et stup.»

Les mer

Høyesterett innskrenker stemmerettsloven, øker GOP sine sjanser for å beholde Representantenes hus