Kinesisk domstol: AI kan ikke erstatte ansatte – avgjørelse gir arbeidstakere håp

En kinesisk domstol har nylig avgjort at bedrifter ikke kan bruke kunstig intelligens (AI) som begrunnelse for å si opp ansatte. Avgjørelsen kommer som en seier for en arbeidstaker som nektet å akseptere en demotering med lønnskutt på 40 prosent da bedriften ville erstatte ham med AI.

Saken involverte en kvalitetssikringsleder, identifisert kun ved etternavnet Zhou, ansatt i 2022 for å overvåke et teknologiselskaps AI-drevne produksjonsprosesser. I 2025 forsøkte bedriften å erstatte Zhou med en stor språkmodell (LLM). Da han nektet å akseptere de nye vilkårene, ble han sagt opp med en oppsigelsespakke på rundt 450 000 kroner.

Zhou anket avgjørelsen til en statlig voldgiftstjeneste, som fastslo at oppsigelsen var ulovlig. Bedriften anket deretter til en lavere domstol, men tapte også der. Til slutt ble saken ført til Hangzhou Intermediate People’s Court på kommunalt nivå, som opprettholdt de tidligere avgjørelsene.

Domstolen begrunnet avgjørelsen med at oppsigelsen ikke var lovlig, siden bedriften ikke kunne vise til økonomiske vanskeligheter eller andre gyldige grunner for å si opp Zhou. «Oppsigelsesgrunnlaget siterte av bedriften falt ikke inn under negative omstendigheter som for eksempel nedbemanning eller driftsvansker, og oppfylte heller ikke de juridiske vilkårene for at det var «umulig å fortsette ansettelsesforholdet»,» het det i en uttalelse oversatt av NPR.

AI kan ikke erstatte ansatte uten juridisk grunnlag

«Teknologisk fremgang er uunngåelig, men den kan ikke eksistere utenfor et juridisk rammeverk,» sa advokat Wang Xuyang fra Zhejiang Xingjing Advokatfirma til Xinhua News Agency. Dommen er et viktig signal om at kinesiske domstoler og lovgivere kan være i ferd med å styrke beskyttelsen av arbeidstakere mot automatisering og nedbemanning.

I motsetning til land som USA og Storbritannia, som bygger på common law, følger Kina et sivilrettslig system. Dette betyr at det ikke er noe prinsipp om stare decisis – det vil si at tidligere dommer ikke automatisk blir bindende for senere saker. Likevel kan denne avgjørelsen sette en viktig presedens for lignende saker fremover.

For Zhou representerer dommen en stor seier, og mange ser den som et tegn på at kinesiske myndigheter kan være i ferd med å ta tak i utfordringene som følger med AI-utviklingen. I vestlige land, derimot, er arbeidstakere i stor grad overlatt til seg selv når det gjelder beskyttelse mot automatisering.