I snart femti år har klimaforskere vært enige om én løsning på global oppvarming: Slutt å brenne fossile brensler som kull, olje og naturgass. Likevel har disse energikildene fortsatt en dominerende posisjon i det globale energimarkedet – på rundt 80 prosent, ifølge de siste tallene.

Men krigen i Iran, som USA og Israel innledet for to måneder siden, kan bli det avgjørende vendepunktet som forskyver fossile brenslers dominans. Siden tidlig mars har Hormuzstredet – den smale passasjen der 20 prosent av verdens olje- og gassforsyninger transporteres – vært blokkert. Og det er ingen tegn til lettelse.

Dette har utløst den største energikrisen i moderne tid. Tjueni land rapporterer nå om kritiske mangler på drivstoff, flybensin eller fyringsolje. Til forskjell fra oljekrisen på 1970-tallet, da alternative energikilder ikke var tilstrekkelig utviklet eller konkurransedyktige, skjer denne krisen samtidig som fornybar energi har blitt billigere og mer tilgjengelig enn noensinne.

«Vi har nå et levedyktig alternativ,» sa Selwin C. Hart, spesialrådgiver for FNs generalsekretær, under en internasjonal konferanse om overgang fra fossile brensler i Colombia denne uken. «Fornybar energi har endret spillereglene.»

Selv om dette representerer et avgjørende skifte, er utfallet fortsatt usikkert. Selv om påliteligheten til store deler av verdens olje- og gassforsyninger nå er satt spørsmålstegn ved, er det ikke gitt at fornybar energi vil fylle hele eller til og med det meste av gapet. Kull, det mest forurensende fossile brenselet, opplever en renessanse i en verden desperat etter å erstatte naturgass for elektrisitetsproduksjon. Samtidig er det vanskelig for sol- og vindkraft å erstatte den kontinuerlige energiproduksjonen som naturgass og kull leverer.

«Det er vanskelig å si hvilken retning ting vil ta,» uttalte Daan Walter, forskningsleder ved energitankesmila Ember, til Grist.

To måneder etter krigens utbrudd blir det imidlertid tydelig hvilke energikilder som vil tape og hvilke som vil vinne i det nye energilandskapet. Etter hvert som prisene stiger og forsyningene minker, revurderer land over hele verden sine energistrategier. Noen faller tilbake på skitne energikilder for å fylle gapet skapt av blokaden i Hormuzstredet, mens andre annonserer betydelige investeringer i ren energi for å legge en ny kurs bort fra de fossile kildene de har vært avhengige av i over hundre år.

Tapere: Olje og naturgass

Irak har begynt å eksportere olje ved å sende tankbåter gjennom Syria. En tjenestemann opplyste at oljeinntektene falt med over 70 prosent i mars. Situasjonen understreker hvor sårbart det globale energisystemet har blitt.

Eksperter advarer om at blokaden i Hormuzstredet kan vare lenge, noe som vil fortsette å destabilisere markedet. Samtidig presser den økte etterspørselen etter alternative energikilder prisene opp og akselererer utviklingen av nye løsninger.

Vinnere: Fornybar energi og nye allianser

Land som tidligere har vært avhengige av importert olje og gass, ser nå muligheter i å øke sin egen produksjon av fornybar energi. Tyskland kunngjorde nylig planer om å doble sin sol- og vindkraftkapasitet innen 2030, delvis som en respons på den pågående energikrisen. Også India har økt sine investeringer i solenergi, samtidig som landet forsøker å redusere avhengigheten av importert olje.

Samtidig oppstår det nye energialianser. EU og flere mellomøstlige land diskuterer muligheten for å bygge nye gassrørledninger fra alternative kilder, samtidig som de øker satsingen på hydrogen og andre lavkarbon-energiløsninger.

«Denne krisen har vist at vi ikke lenger kan basere oss på ustabile og geopolitisk sårbare energikilder. Det er på tide å akselerere overgangen til fornybar energi,» sa Fatima Denton, direktør for FNs avdeling for bærekraftig energi, til BBC.

Mens krigen i Iran fortsetter å ryste verdens energimarked, blir det klart at ingen land eller region vil gå uskadd gjennom denne krisen. Men for mange kan det også bli en mulighet til å bygge et mer robust og bærekraftig energisystem for fremtiden.

Kilde: Grist