Krig mot datasentre: Hvorfor begrense veksten nå?

Datasentre er store anlegg fylt med servere som behandler all digital aktivitet – fra nettsurfing til kunstig intelligens. Med økende etterspørsel etter AI-tjenester presser teknologiselskapene på for å bygge flere datasentre. Men kritikken har blitt hardere: Politikere som representant Alexandria Ocasio-Cortez (D–N.Y.) og senator Bernie Sanders (I–Vt.) krever nå midlertidig stans i utbyggingen.

«Vi må stoppe dette!» uttalte Ocasio-Cortez tidligere i år. «Sakne farten!» krevde Sanders. Bakgrunnen er bekymring for energiforbruk og vannbruk. Et enkelt datasenter kan forbruke like mye strøm og vann som en liten by. «De sløser med ressurser som en galning!» sa en demonstrant i en nylig video.

I fjor blokkerte eller forsinket aktivister minst 48 datasenterprosjekter. I en ekstrem hendelse ble det skutt 13 skudd mot hjemmet til en politiker i Indiana fordi han støttet datasentre. Nå har Ocasio-Cortez og Sanders introdusert et lovforslag som vil stanse nybygging midlertidig.

Hvorfor forslaget kan bli en feilberegning

Eksperter advarer om at en slik pause kan svekke USAs posisjon innen teknologiutvikling. «Hvis økonomien vår hadde utviklet seg i Bernie Sanders sitt tempo, hadde vi vært betydelig dårligere stilt,» sier Paige Lambermont fra Competitive Enterprise Institute. Hun peker på at andre land, som Kina, ikke vil stanse sin utbygging. «Da risikerer vi å ende opp med den autoritære kinesiske versjonen av AI, i stedet for innovasjon fra amerikanske selskaper.»

Lambermont avviser også påstander om at datasentre driver opp strømprisene. «Så langt har det ikke ført til høyere priser,» sier hun. «I Virginia, der datasentre er konsentrert, stiger strømprisene langsommere enn mange andre steder.» En studie fra Institute for Energy Research fant ingen statistisk sammenheng mellom datasenterkonsentrasjon og raskere prisstigning på strøm.

Politisk byråkrati bremser effektiv energiproduksjon

Selv om datasentre øker etterspørselen etter energi, er problemet ifølge eksperter først og fremst politisk styrt. «De fleste prisøkningene skyldes at politikere har begrenset tilgangen til effektive energikilder som naturgass og kjernekraft, til fordel for vind- og solkraft,» sier Lambermont. «Hadde vi ikke gjort det, hadde vi allerede hatt 100 til 200 gigawatt ledig kapasitet i strømnettet.»

En annen hindring er strenge reguleringer som gir staten monopol på produksjon og salg av strøm. Microsoft opplever dette nå etter å ha inngått avtale med Constellation Energy om å gjenåpne kjernekraftverket ved Three Mile Island. Det renoverte anlegget skal levere strøm neste år, men myndighetene tillater ikke Microsoft å benytte seg av den før andre energiselskaper bygger strømledninger over lange avstander – ofte hundrevis av mil.

«Reglene stopper så mye fremgang,» sier Lambermont. Hun peker på at selskaper teoretisk sett kan unngå byråkratiet ved å bygge egne kraftverk, som Elon Musk gjorde med gassdrevne turbiner til sitt superdatacenter i Tennessee. «Hvis du er Elon Musk, kan du bygge ditt eget anlegg,» sier hun. «Men de fleste har ikke råd til å investere milliarder i et gass- eller kjernekraftverk. Og hvorfor skulle de det, når neste presidentadministrasjon kan komme og erklære det ulovlig?»

«Ingen ønsker å investere milliarder i noe som neste president kan erklære ulovlig fra den ene dagen til den andre.» – Paige Lambermont, Competitive Enterprise Institute