MAHA-bevegelsen tar over blant tenåringer – voksne er ikke forberedt

For flere år siden ble «Make America Healthy Again»-bevegelsen (MAHA) drevet frem av bekymrede mødre. De var opptatt av sikkerheten rundt barnesykdommer, kjemikalier i maten og frykten for hva fremtidens generasjon stod overfor. Denne uroen bidro til at Donald Trump kom til makten – og gjorde Robert F. Kennedy Jr. til en av landets mest innflytelsesrike helseprofiler.

Nå er den neste generasjonen her, og de tar MAHA-bevegelsen i en ny retning. En gruppe unge influensere, hovedsakelig kvinner i tenårene og tidlig 20-årene, formidler budskapet på en måte som appellerer til unge.

Unge influensere endrer MAHA

Disse nye stemmene skiller seg fra de tradisjonelle MAHA-aktivistene. De fokuserer på praktiske helsetips, som matlaging og livsstilsvalg, snarere enn politiske kamper om vaksiner eller myndighetenes rolle.

Lexi Vrachalus (20) er en av dem. Hun deler oppskrifter på mat uten frøoljer og sukker, og lager egne versjoner av populære godterier – som påskekaniner laget av lønnesirup og storfekjøttgelatin. Hennes budskap er tydelig: «Du kan ta kontroll over din egen helse. Du har makten til å helbrede kroppen din.»

Andre unge aktører, som filmskaperen Grace Price og livsstilsprofilen Ava Noe, lager innhold med en ungdommelig vri. De snakker om baking av surdeigsbrød for søskenbarn, ikke om vaksinemotstand eller konspirasjonsteorier.

Helsebudskapet når tenåringer

Mange unge følger disse influenserne og tar til seg rådene deres. Noen spør til og med om hvordan de kan påvirke foreldrene sine til å spise sunnere, eller hvordan de selv kan holde seg friske når hjemmet preges av usunne matvaner.

På overflaten virker det harmløst at unge mennesker ønsker å spise sunt. Men eksperter advarer om at dette kan bli starten på noe farligere. Blant voksne har MAHA-bevegelsen allerede ført til en rekke tvilsomme holdninger og handlinger – fra skepsis mot myndigheter til aktiv motstand mot vaksiner, noe som har ført til utbrudd av sykdommer.

«Det er et fokus på sunn mat og miljøhensyn, men under overflaten ligger ideen om at det finnes en hemmelig sammensvergelse. At ‘de’, ofte kodet som liberale, lyver til deg,» sier Whitney Phillips, professor i informasjonspolitikk og medietsikk ved University of Oregon.

Frykt for spredning av helsemisinformasjon

Undersøkelser viser at unge mennesker i mindre grad identifiserer seg med MAHA enn eldre generasjoner. Likevel når MAHA-preget innhold stadig flere tenåringer, og det er tegn på at flere unge tror på helsemisinformasjon de møter på nettet.

I en undersøkelse fra News Literacy Project i 2024 svarte 80 prosent av tenåringene at de hadde sett konspirasjonsteorier på sosiale medier. Majoriteten av disse sa at de var tilbøyelige til å tro på minst én av teoriene. Konspirasjonsteorier om helse og myndigheter er blant de mest utbredte.

Eksperter frykter at dette kan føre til at unge mennesker utvikler en generell mistillit til vitenskap og helsevesen – noe som kan få alvorlige konsekvenser for folkehelsen på lang sikt.

Kan utdanning stoppe utviklingen?

Noen mener at skoler og foreldre kan spille en avgjørende rolle i å lære unge å skille mellom fakta og fiksjon. Men det krever at de møter ungdommene der de er – på sosiale medier og i deres digitale hverdag.

«Vi må lære unge å kritisk vurdere informasjon, ikke bare avvise det de ser på nettet. Det handler om å bygge tillit til pålitelige kilder,» sier Phillips.