Maine innfører 72-timers ventetid på våpenkjøp – hvordan påvirker dette retten til å bære våpen?

Massevoldtekten som endret våpenlovene

Den 25. oktober 2023 ble 18 mennesker drept i en masseskyting i Lewiston, Maine. Gjerningsmannens forverrede mentale helse var kjent for politiet allerede i mai samme år. Likevel kjøpte han våpen lovlig den 6. juli, og i august truet han gjentatte ganger med å "skyte opp" basen der han tjenestegjorde i Army Reserve.

Til tross for truslene ble han ikke fratatt våpnene. Han ble innlagt for psykologisk vurdering, men ble løslatt kort tid etter. To måneder senere gjennomførte han angrepet på en bowlingbane og en kafé.

Uavhengig kommisjon kritiserer svikt i systemet

I 2024 ble Final Report of the Independent Commission to Investigate the Facts of the Tragedy in Lewiston offentliggjort. Kommisjonen konkluderte med at både militæret og politiet hadde sviktet ved ikke å handle for å avvæpne og innlegge gjerningsmannen.

Maine innfører 72-timers ventetid

Før kommisjonsrapporten ble publisert, vedtok Maines lovgivende forsamling en ny lov som innførte en 72-timers ventetid for våpenkjøp. Loven forbyr selgere å levere våpen til kjøpere før 72 timer har gått siden kjøpsavtalen ble inngått.

Men tidslinjen for masseskytingen viser at ventetiden ikke ville ha forhindret angrepet, siden våpenet ble kjøpt måneder før voldshandlingene.

Retten tar stilling til loven i Beckwith v. Frey

Den 3. april 2024 avgjorde Første kretsdomstol i saken Beckwith v. Frey og opphevet en midlertidig rettsavgjørelse som hadde blokkert gjennomføringen av den nye loven. Domstolen fastslo at loven ikke strider mot den amerikanske grunnlovens andre tillegg, som garanterer retten til å bære våpen.

Dommer Seth Aframe begrunnet avgjørelsen med at loven regulerer aktiviteter før våpenet blir ervervet, og dermed faller utenfor omfanget av andre tilleggs «klare tekst».

Dommeren skrev: «Lover som regulerer kjøp eller anskaffelse av våpen berører ikke aktiviteter som dekkes av andre tilleggs ‘klare tekst’, som bare sikter til retten til å ha og bære våpen.»

Hva betyr dette for våpenrettigheter?

Avgjørelsen åpner for at delstater kan innføre ventetider og andre restriksjoner på våpenkjøp, så lenge de ikke direkte forbyr anskaffelse. Domstolen la vekt på at retten til å ha våpen ikke nødvendigvis innebærer retten til å anskaffe dem.

Plaintiffene måtte derfor bevise at loven var «overdreven» i tråd med Bruen-dommens fotnote ni. Domstolen tolket fotnote ni slik at den kun gjelder for «shall-issue»-lover, som forsinker, men ikke nektet, tillatelser til å bære våpen.

Kritikk mot lovens praktiske konsekvenser

Maine Coalition to End Domestic Violence innsendte en uttalelse til retten der de advarte mot at potensielle ofre ikke burde skaffe våpen til selvforsvar i ventetiden. Organisasjonen hevdet at våpen ofte blir brukt mot ofrene selv, og tilbød i stedet «tjenester» for å sikre deres sikkerhet i løpet av de 72 timene.

For mange som lever under dødstrusler, var dette lite trøstende.

Hva kommer nå?

Avgjørelsen i Beckwith v. Frey markerer en viktig presedens for våpenlovgivning i USA. Selv om Maine innførte ventetiden som et svar på masseskytingen, viser domstolens avgjørelse at retten til å bære våpen fortsatt veier tungt i amerikansk rettspraksis.

Spørsmålet gjenstår: Kan delstater innføre strengere regler uten å bryte med grunnloven? Domstolens svar tyder på at det er mulig – så lenge reglene ikke direkte forbyr anskaffelse av våpen.