Maine innfører midlertidig forbud mot gigantiske datasentre – flere stater følger etter

De massive strømkrevende datasentrene knyttet til kunstig intelligens har lenge vært en lokal strid, diskutert i kommunestyrene og planleggingsmyndigheter. Nå har motstanden mot gigantiske datasentre imidlertid fått nasjonal oppmerksomhet: Maine har som første stat innført et midlertidig forbud mot bygging av nye datasentre som krever mer enn 20 megawatt strøm – en effekt som tilsvarer store AI-drevne datasentre. Forbudet gjelder i halvannet år.

Avgjørelsen kommer på bakgrunn av kraftige strømprisøkninger i Maine de siste fem årene. Gjennomsnittsprisen har steget med 58 prosent, mye på grunn av statens avhengighet av gasskraft. Lokale myndigheter frykter at ytterligere datasentre vil presse prisene enda høyere. Dan Diorio fra bransjegruppen Data Center Coalition advarer mot forbudet:

«Et statlig forbud mot datasentre vil avskrekke investeringer og sende et signal om at Maine ikke ønsker næringsliv. Lokale samfunn vil gå glipp av muligheter for arbeidsplasser og økonomisk vekst, samtidig som staten taper langsiktige investeringer.»

Demokraten Melanie Sachs, som stod bak lovforslaget, avviser kritikken. Hun peker på at datasentrene ikke nødvendigvis gir lokale fordeler:

«Fordelene for strømforbrukerne, vannforsyningen og lokalsamfunnene har ikke blitt dokumentert. Disse anleggene belaster strømnettet og forurenser luften – samtidig som de beriker verdens rikeste menn.»

Sachs viser til at datasentre ofte drives med gasskraft, som i tilfellet med Elon Musks xAI i Memphis, hvor NAACP har reist søksmål for brudd på Clean Air Act. Tech-selskapene lover økonomiske gevinster, men mange detaljer om driften holdes hemmelige. De får millioner i skattefordeler, samtidig som de unngår åpenhet om økonomiske resultater.

Arjun Krishnaswami fra Federation of American Scientists mener at forbud som Mains viser at tech-selskapene ikke tar miljørisikoer på alvor:

«De klarer ikke å vise at de tar disse risikoene på alvor. Deres salgsargumenter fungerer ikke, delvis på grunn av mangel på gjennomsiktighet.»

Greg LeRoy fra forskningsorganisasjonen Good Jobs First sammenligner datasentrenes hemmeligholdelse med «å handle i mørket»:

«De kommer inn under skalkeselskaper og kodenavn, og krever taushetsavtaler. Jo mer de opptrer som om de må jobbe i skjul, desto mer spør man seg: Hva skjuler de? Og svaret er: Det er en dårlig avtale.»

LeRoy mener Mains forbud representerer et «jordskjelv i opinionen». Datasentre utgjør en stor industri og stod for omtrent 3 prosent av USAs BNP-vekst i det siste året. Strømforbruket til AI-datasentre kan øke med opptil 165 prosent innen 2030 – en utvikling som bekymrer flere stater. Flere amerikanske delstater vurderer nå lignende tiltak for å kontrollere veksten og sikre lokal kontroll over ressurser.