Mortal Kombat: Fra skandale til kultfenomen

Da Mortal Kombat II kom ut på 90-tallet, var det en underholdende, men blodig hyllest til actionfilmene fra tiåret før. Spillets voldelige scener og overdrevent blodige avslutninger vekket imidlertid minner om den massive kontroversen rundt det originale Mortal Kombat fra tidlig på 1990-tallet.

Det første spillet ble lansert i amerikanske arkader i 1992, og da det kom til hjemmekonsoller året etter, eksploderte debatten. Senator Joe Lieberman fra Connecticut, som senere ble visepresidentkandidat, tok affære og varslet høringer om spillets innvirkning på ungdommen. Hans bekymring var den realistiske og grafiske volden som preget Mortal Kombat.

I motsetning til andre kampspill på den tiden, som Street Fighter, brukte Mortal Kombat skannede bilder av ekte skuespillere som spillfigurer. Når karakterene ble slått, sprutet det blod, og de beryktede «fatalities» lot spillere avslutte kamper med ekstremt brutale dødsscener – som halshogging eller revne hjerter. Spillet var med andre ord ikke bare voldelig, men også oppsiktsvekkende detaljert.

Lieberman fikk først kjennskap til spillet da en medarbeider varslet ham om at barn i nabolaget ønsket det til hjemmekonsollen. Den midaldrende senatoren, kjent for å gå hardt ut mot medieinnhold, ble sjokkert. Han lovet å holde formelle kongresshøringer for å undersøke spillets innvirkning på samfunnet.

Høringene fant sted sent i 1993 og tidlig i 1994, på et tidspunkt da USA opplevde en topp i urban kriminalitet. Lieberman argumenterte med at Mortal Kombat var en direkte årsak til økt voldelig atferd blant unge. I sin åpningstale trakk han frem flere høyprofilerte forbrytelser, inkludert en kidnapping under en overnattingsfest og en masseskyting på et tog, for å understreke sitt poeng. Han antydet en direkte kobling til videospill og uttalte:

«Vold og voldelige bilder gjennomsyrer stadig flere deler av livene våre, og jeg mener det er på tide å sette en stopper for det. Jeg vet at foreldre ønsker at vi skal sette en stopper for volden i videospill.»

Lieberman gikk så langt som å påstå at videospill var «lærere» som trente unge sinn til å nyte vold:

«Vi snakker om videospill som glorifiserer vold og lærer barn å nyte de mest grusomme former for grusomhet man kan forestille seg.»

Senere uttalte han at han gjerne ville «forby alle voldelige videospill», men innså at dette ville stride med Førstefrihetsklausulen i den amerikanske grunnloven – noe som senere viste seg å være en presis vurdering.

Det Lieberman imidlertid misforstod, var at Mortal Kombat ikke var ment som en alvorlig oppfordring til vold, men snarere som en ironisk, til dels humoristisk provokasjon. Spillet var designet for å sjokkere, underholde og forvirre – spesielt konservative foreldre og myndighetspersoner som Lieberman. Det var en smørende, ungdommelig utfordring til autoriteter, både irriterende og frastøtende, men også smart og underholdende. Oppfølgeren introduserte for eksempel søte, men likevel blodige avslutninger som ytterligere understreket spillets ironiske tone.