Ny amerikansk lovgivning kan true Sydamerikas våtmarker og tørrskog

Den amerikanske loven som kan nå Sør-Amerika

En ny amerikansk lovgivning, signert av tidligere president Donald Trump i juli 2025, krever at stablecoins – en type kryptovaluta – skal være fullt ut sikret av amerikanske dollar eller statsobligasjoner. Loven, kalt GENIUS Act, gir for første gang en formell struktur til et marked som tidligere har vokst med lite regulering.

Selv om loven er ment å stabilisere kryptovalutamarkedet, advarer eksperter om at den indirekte kan øke presset på miljøet i andre deler av verden. Kryptovaluta-mining krever enorme mengder elektrisitet, og det økte behovet for billig energi driver utviklingen av digitale gruvedriftsanlegg i land som Brasil og Paraguay. Disse anleggene belaster allerede strømnettet og skaper debatt om utvidelse av energiinfrastruktur i områder med høy miljøfølsomhet.

Sårbare økosystemer i fare

To av Sør-Amerikas viktigste økosystemer er spesielt truet: Pantanal, verdens største tropiske våtmark, og Gran Chaco, kontinentets største tørrskog. Disse områdene huser enestående biologisk mangfold og er avgjørende for lokale samfunn og urfolk.

Pantanal strekker seg over Brasil, Bolivia og Paraguay og er avhengig av hydrologisk balanse i Paraguay-elvens nedbørsfelt. Sesongmessige oversvømmelser er avgjørende for dyrelivet, inkludert sjeldne arter som jaguarer og kaimaner. Gran Chaco, som dekker Paraguay, Bolivia og Argentina, er hjemsted for ikoniske arter som kjempebeltedyr, tusenvis av fuglearter og tradisjonelle urfolksområder.

Hvordan påvirker kryptovaluta-mining disse områdene?

Kryptovaluta-mining drives av en prosess kalt proof of work, der tusenvis av datamaskiner konkurrerer om å løse komplekse matematiske problemer for å validere transaksjoner. Denne prosessen krever konstant strømforbruk og genererer betydelige mengder varme, noe som gjør billig og stabil elektrisitet avgjørende for lønnsomheten.

Ifølge International Energy Agency (IEA) kan elektrisitetsforbruket knyttet til kryptovaluta øke med over 40 % innen 2026. I 2022 forbrukte kryptovalutaer omtrent 110 terawattimer elektrisitet – tilsvarende fem ganger Paraguays årlige forbruk, men fortsatt bare en brøkdel av Brasils totale forbruk. I takt med at prisene på kryptovaluta stiger, øker også antallet gruvedriftsanlegg, noe som presser strømnettet ytterligere.

«GENIUS Act har større potensial til å øke den globale etterspørselen etter kryptovaluta enn å bremse sektoren.»

Konsekvenser for lokalbefolkningen og miljøet

I Brasil og Paraguay har allerede eksisterende gruvedriftsanlegg ført til konflikter om energifordeling og miljøpåvirkning. Lokale myndigheter og miljøorganisasjoner advarer om at økt etterspørsel etter billig strøm kan føre til:

• Utvidelse av energiproduksjon basert på fossile brensler, som kull og naturgass;
• Økt press på vannressurser, spesielt i tørre områder som Gran Chaco;
• Konflikter med urfolk og lokale samfunn som er avhengige av naturlige ressurser;
• Skader på unike økosystemer som er avgjørende for biodiversitet og klimaregulering.

Cleber Leite, direktør for bærekraftig energi ved det brasilianske tenketanken Instituto E+ Transição Energética, påpeker at gruvedriftsanlegg aktivt søker etter de billigste strømkildene, ofte i områder med svak regulering.

«Dette skaper et press på lokale strømnett og kan føre til at myndigheter prioriterer energiproduksjon fremfor miljøvern,» sier Leite.

Kan løsningen ligge i ny teknologi?

Noen eksperter mener at overgangen til mer energieffektive metoder, som proof of stake, kan redusere miljøpåvirkningen. Denne metoden krever betydelig mindre strøm, da den ikke er avhengig av massiv databehandling. Likevel dominerer fortsatt proof of work i markedet, og mange av de største kryptovalutaene, som Bitcoin, bruker denne metoden.

Reguleringer som fremmer bærekraftig energibruk og begrenser gruvedrift i sårbare områder, kan være nødvendige for å beskytte disse unike økosystemene. Samtidig krever det internasjonalt samarbeid for å håndtere de globale konsekvensene av en lov som GENIUS Act.