Når David Lindsay-Abaire satte seg ned for å skrive sitt nye skuespill ‘The Balusters’, som nylig hadde premiere på MTC’s Samuel J. Friedman Theatre på Broadway, måtte han forholde seg til en omfattende rollebesetning. Ti skuespillere skulle representere et mangfold av bakgrunner – og det gjorde de i stor grad. Likevel var det noen grupper som ble stående utenfor, blant annet aseksuelle og personer fra Inuit-Yupik-Aleut-samfunnene.
Stykket foregår i et gentrifisert nabolag der en svart kvinne (Anika Noni Rose) har kjøpt et hus. Huset bevarer byens historiske preg takket være en mektig nabolagsforening (HOA). Blant medlemmene finner vi en asiatisk lesbisk (Jeena Yi), en homofil svart mann (Carl Clemons-Hopkins), en jødisk kvinne (Margaret Colin), en latinsk mann (Ricardo Chavira), en ikke-binær person (Kayli Carter) og to eldre hvite personer (Marylouise Burke og Richard Thomas). En tredje hvit person (Michael Esper), som i stor grad er stum, bryter imidlertid inn med en lang monolog om sin multikulturelle familie: «Min kone er jøde! Min sønn er adoptert fra Etiopia! Og min datter fra Colombia! Min bror er homofil, og partneren hans er fra Bhutan. Du burde komme på Thanksgiving – det er som FN der!»
Denne karakteren, Alan Kirby, klarer til og med å utelate verdens største religion, islam, inntil en av karakterene nevner at Kirbys partner har en affære med en muslimsk kvinne – utenfor scenen. I tillegg har den svart kvinnelige husverten en filippinsk hushjelp (Maria-Christina Oliveras).
Tittelen ‘The Balusters’ refererer ikke til en familie, men til de korte søylene som utgjør rekkverket på en veranda. Konflikten oppstår når en funksjonshemmet nabo har brukt en historisk feilaktig baluster i en nybygd, rullestoltilgjengelig rampe til inngangsdøren sin. Uansett bakgrunn, alder, etnisitet eller religion, stemmer nabolagsforeningen enstemmig for å ilegge henne en bot.
En satire om hykleri og politisk korrekthet
Gjennom hele dette 105 minutter lange enakteren sørger Lindsay-Abaire for at hver eneste karakter tråkker på en minefelt av sensitiviteter. Alle kommer til å fremstå som ufølsomme idioter på et eller annet tidspunkt – noen oftere enn andre.
Kjernen i stykket er en konservativ humor som ofte latterliggjør politisk korrekthet. De største latterne kommer når karakterene blir latterliggjort for å være for nøye med språket sitt. Lindsay-Abaire scorer særlig poeng med ‘dey’-vitser, som synes å falle i smak hos det voksne publikummet på Manhattan Theatre Club. Oppsiktsvekkende nok inneholder ikke rollebeskrivelsene i programmet pronomen for karakterene.
Regissør Kenny Leon bidrar til å balansere humorens tyngdepunkt. Han gir birollene nok kant til å såre, uten at det noen gang blir for vondt.
Relaterte artikler
Anmeldelse av ‘Well, I’ll Let You Go’: Et skjult mesterverk om sorg og taushet
When a playwright tells a truly great story, it’s often difficult to review what’s happening on stage. The pleasure comes from watching that story unf...
Anmeldelse: 'Tangles' – En rørende animert fortelling med sterk stemmebesetning
Illness dramas are rarely aspirational, especially those saddling entire families with a disease as cruel as Alzheimer’s. Still, anyone facing such an...
Anmeldelse: Sandra Hüller lyser opp Pawel Pawlikowskis nye film om Europas etterkrigstid
Any movie fan reasonably conversant with international cinema would know exactly where they were within a few minutes of being dropped into a screenin...
Seth Meyers’ program nekter å forklare ukjente begreper og «Summer House»-skandalen
“Late Night with Seth Meyers” will generally take the time to break down concepts for viewers in ways they understand, but on Wednesday night, there w...
Anmeldelse: «Vi er romvesener» – et smertelig vakkert animasjonsmesterverk som etablerer ny stemme
A frequently stunning work of animation that’s also a haunting portrait of isolation, the destructive insidiousness of bullying and our own capacity f...
Nemesis: En ny Netflix-serie som får deg til å heie på de kriminelle
Expectations are high for Courtney A. Kemp and her latest series “Nemesis” for Netflix, and not just because it’s a new show. Over a decade ago, Kemp...
15 filmer som ble kjente bare takket være memes
A meme is not only a joke that’s spread over the internet, it’s a memetic occurrence that’s hard to control. They are ideas that feel contagious, some...
Stephen Colbert imiterer Biden for siste gang – latterliggjør Trumps laveste oppslutning noensinne
Stephen Colbert busted out his impression of former President Joe Biden for likely the last time, as “The Late Show” is set to conclude its run next w...