PFAS-eksponering kan svekke immunforsvaret hos voksne

PFAS-eksponering og immunforsvarets sårbarhet

En ny studie viser at langvarig eksponering for PFAS, ofte kalt «evighetskjemikalier», kan svekke immunforsvaret hos voksne. Forskningen, publisert av forskere ved Michigan State University, understreker de potensielt alvorlige langsiktige helseeffektene av disse stabile kjemikaliene.

PFAS (per- og polyfluoralkylstoffer) er menneskeskapte kjemikalier som brukes i en rekke produkter, fra teflonpanner og vannavstøtende tekstiler til brannslukkingskummer. Disse stoffene brytes nesten ikke ned i naturen og akkumuleres i kroppen over tid. Noen PFAS-forbindelser kan forbli i kroppen i flere år – én type, perfluoroheksansulfonsyre (PFHxS), kan bli værende i opptil ti år.

Redusert antistoffproduksjon ved viruseksponering

I studien undersøkte forskerne personer som tidligere hadde vært utsatt for PFAS gjennom forurenset drikkevann. Resultatene viste at personer med høye nivåer av PFAS i blodet produserte færre beskyttende antistoffer når immunforsvaret møtte en ny virusinfeksjon. Dette er en kritisk indikator på kroppens evne til å bekjempe infeksjoner.

«Antistoffer fungerer som små soldater som hjelper kroppen med å gjenkjenne og bekjempe virus,» sier Courtney Carignan, hovedforfatter av studien og miljøhelseforsker ved Michigan State University. «Når færre av disse soldatene blir produsert, kan immunforsvaret bli mindre effektivt til å bekjempe infeksjoner.»

Effekten var særlig tydelig blant eldre, menn og personer med overvekt – grupper som ofte har høyere konsentrasjoner av PFAS i kroppen. Studien kaster nytt lys over hvordan disse kjemikaliene kan påvirke helsen, selv i voksen alder.

Familier rammes av PFAS-forurensning

For mange familier er konsekvensene av PFAS-eksponering allerede en realitet. Tobyn McNaughton, mor til to barn fra Belmont i Michigan, opplevde dette på nært hold da hennes families drikkevann ble funnet forurenset med PFAS.

«Da du fikk vite at familien din var eksponert, forandret det alt – spesielt hvordan du tenker på barnas helse,» sier McNaughton. «Vi er forgiftede mennesker. Vi fikk vite at noen av sønnens barnevaksiner ikke hadde full effekt på grunn av et svekket immunforsvar. Det er noe ingen forelder forventer å måtte håndtere.»

Etter at høye PFAS-nivåer ble påvist i familiens vann i 2018, kontaktet McNaughton Carignan og ble en aktivist for rent vann gjennom organisasjonen Great Lakes PFAS Action Network. Gruppen, som ble grunnlagt av hennes nabo Sandy Wynn-Stelt, består av personer som direkte berøres av PFAS-forurensning.

Pandemien avdekket PFAS-risikoen

Forskerne peker på koronapandemien som en sjelden mulighet til å studere hvordan immunforsvaret reagerer på en ny virusinfeksjon. Dette gjorde det lettere å isolere effekten av PFAS på antistoffproduksjonen.

«Tidligere studier på voksne har gitt blandede resultater, delvis fordi tidligere eksponeringer og eksisterende immunitet gjør det vanskelig å isolere effektene,» sier Carignan. «Pandemien ga oss en unik mulighet til å se hvordan PFAS-eksponering påvirker antistoffproduksjonen hos voksne. Funnet vårt viser tydelig at PFAS kan svekke immunresponsen, i tillegg til de allerede kjente effektene hos barn.»

Resultatene kommer samtidig som USA diskuterer og innfører strengere drikkevannsstandarder for PFAS. Miljømyndighetene (EPA) har nylig fastsatt de første håndhevbare grenseverdiene for disse kjemikaliene i drikkevann.

Hva kan gjøres?

Forskere og helseeksperter oppfordrer til strengere reguleringer og tiltak for å redusere eksponeringen for PFAS. Dette inkluderer:

• Bedre filtreringssystemer for drikkevann, spesielt i områder med kjent PFAS-forurensning.
• Økt bevissthet om produkter som inneholder PFAS, som matemballasje og tekstiler.
• Støtte til forskning på alternative, mindre skadelige kjemikalier.
• Politisk handling for å fase ut bruken av PFAS der det er mulig.

For familier som allerede er rammet, som McNaughtons, handler det også om å sikre trygge leveforhold og informere om risikoen.

«Vi kan ikke endre det som har skjedd, men vi kan jobbe for en tryggere fremtid,» sier McNaughton. «Ingen burde måtte leve med frykten for at barna deres ikke er beskyttet.»