Religiøs gruppe står bak massiv avskoging i Bolivia – hva driver dem?

Satellittbilder viser hvordan skogen i Bolivia har blitt redusert dramatisk mellom 1984 og 2022, hovedsakelig på grunn av utvidelse av jordbruksarealer. Over de siste tiårene har branner, bønder og storfeholdere lagt millioner av mål med tropisk skog i aske over hele kloden. Mye av avskogingen har foregått i Brasil, Den demokratiske republikken Kongo og Indonesia.

Men de siste årene har et mindre land kommet inn på topp tre-listen over land med størst skogstap – Bolivia. Landet vest for Brasil mistet alene 1,5 millioner mål med urørt skog i 2025, ifølge en ny analyse fra University of Maryland og Verdens ressursinstitutt (WRI). Dette tilsvarer nesten arealet til Delaware. Se kilde

Tapet av skog i Bolivia rammer viktige og truede økosystemer, som Amazonasregnskogen og Chiquitano-tørrskogen. Disse områdene huser ikke bare en rik biologisk mangfold – inkludert den sjeldne mankeulven, som egentlig ikke er en ulv – men lagrer også store mengder karbon. Når trær hugges ned, frigjøres mye av dette karbonet raskt til atmosfæren, noe som forsterker klimaendringene. Et lite kjent faktum: De årlige CO₂-utslippene fra avskoging i tropene overstiger utslippene fra hele EU.

På overflaten ligner Bolivias avskogingshistorie på andre tropiske land: Skogen blir ryddet for å gi plass til storfehold og jordbruk, de to største driverne bak tropisk avskoging. Ofte blir land ryddet med brann, og siden klimaendringene gjør tørkeperioder mer intense, sprer brannene seg lettere og ødelegger enda større områder med urørt skog.

Men når man ser nærmere på hvem som egentlig står bak mye av den nylige avskogingen i Bolivia, skiller landet seg ut – takket være en uventet aktør.

Den hvite religiøse gruppen som hugger ned Bolivias skoger

Hovedårsaken til at skogen blir ryddet i Bolivia, er for å gi plass til storfehold. Det er ofte billigere å kjøpe skogkledd land og felle trær enn å kjøpe eksisterende beitemarker, forklarer Daniel Larrea, direktør for vitenskap og teknologi ved Conservación Amazónica, en boliviansk miljøorganisasjon. I tillegg risikerer landeiere i Bolivia å miste eiendommen sin hvis de ikke kan dokumentere at de bruker den «produktivt», for eksempel ved å drive storfehold for kjøttproduksjon. Dette skaper et insentiv for avskoging.

En annen stor kilde til skogstap i Bolivia er den raske utvidelsen av soya-dyrking, landets største eksportvare etter vekt. Mellom 2001 og 2021 ble det ryddet rundt 2,2 millioner mål skog til fordel for soya-dyrking, ifølge en rapport fra 2023 fra Amazon Conservation Association (tilknyttet Conservación Amazónica). Dette tilsvarer omtrent størrelsen på Puerto Rico. Se rapporten

Soya-dyrking er en av drivkreftene bak avskogingen, da den møter global etterspørsel etter dyrefôr og soyaolje. Men hvem står bak denne utvidelsen?

Ifølge undersøkelser og lokale rapporter er det en hvit religiøs gruppe, ofte referert til som «Mennonittene», som spiller en sentral rolle i avskogingen. Gruppen har etablert seg i Bolivia de siste tiårene og driver omfattende landbruk, ofte med lite regulering og kontroll. Deres aktiviteter har ført til at store skogområder blir ryddet for å gi plass til store plantasjer og beitemarker.

Denne utviklingen har fått stor oppmerksomhet fra miljøvernere og forskere, som advarer om de langsiktige konsekvensene for klimaet og det biologiske mangfoldet. Gruppen har blitt kritisert for å drive med ulovlig avskoging og for å ignorere lokale miljøforskrifter.

Hva kan gjøres for å stoppe avskogingen?

Eksperter peker på flere tiltak for å bremse avskogingen i Bolivia:

• Styrket lovgivning: Bolivia må håndheve eksisterende miljølover strengere og innføre strengere straffer for ulovlig avskoging.
• Internasjonal samarbeid: Land som importerer boliviansk soya og kjøtt, må stille krav til bærekraftig produksjon.
• Støtte til lokale samfunn: Innføre programmer som gir lokale bønder alternativer til avskoging, for eksempel bærekraftig landbruk.
• Overvåkning og transparens: Bruke satellittdata og åpen tilgang til informasjon for å spore avskoging i sanntid.

Avskoging i Bolivia er ikke bare et lokalt problem – det har globale konsekvenser. Tapet av skog bidrar til klimaendringer, truer arter med utryddelse og svekker økosystemer som er avgjørende for planeten vår. For å snu utviklingen, kreves det handling fra både myndigheter, næringsliv og internasjonale aktører.