Under høringen i Senatet tirsdag ble Kevin Warsh, Donald Trumps utpekte kandidat til Federal Reserves styreleder, stilt overfor avgjørende spørsmål om sentralbankens uavhengighet. Warsh mislyktes imidlertid i å levere klare svar og viste dermed svakhet i et kritisk øyeblikk.

Høringen foregikk under skyggen av Trumps vedvarende angrep på dagens sentralbanksjef, Jerome Powell. Trump har innledet etterforskning mot Powell, samtidig som han presser på for lavere renter – noe som truer både rettsstatsprinsipper og landets økonomiske stabilitet på lang sikt.

Warsh ble stilt to avgjørende spørsmål:

  • Er Trumps straffeforfølgelse av Powell berettiget?
  • Hva ville Warsh ha gjort dersom Trump truet med represalier mot ham for pengepolitiske beslutninger han mislikte?

Ingen av spørsmålene fikk et tydelig svar. Faktisk ble ikke det andre spørsmålet engang stilt under høringen.

En kandidat med rykte – men manglende ryggmarg

Warsh framstår ikke som en åpenbart inkompetent eller uegnet kandidat. Han er verken en klovn eller en dilettant som kommer med lett avkreftbare påstander. Med sin erfaring fra tidligere stilling i Fed (2006–2011) og markedsinnsikt framstår han som en solid kandidat på papiret.

Men spørsmålet har aldri vært om Warsh har kvalifikasjonene som kreves. Det handler om hvorvidt han har mot til å stå opp mot press fra presidenten. Og det er akkurat det han kommer til å trenge, gitt hvem som sitter i Det hvite hus.

En historikk i strid med dagens krav

Warsh har gjennom sin karriere vært kjent for å være en «inflasjonsfalk» – en som argumenterer for strammere pengepolitikk med høyere renter og en mindre Fed-balanse. Under finanskrisen, bare én dag etter at Lehman Brothers kollapset, uttrykte han bekymring for inflasjon. I stedet opplevde økonomien deflasjon.

Selv om Warsh har vært relativt konsistent i sin holdning, har han to ganger endret standpunkt i takt med Trumps politiske behov. Første gang var like før Trump tiltrådte første gang, da Warsh kritiserte Fed for å senke rentene. Andre gang var like før Trump skulle utpeke en ny sentralbanksjef – da snudde Warsh og gikk inn for lavere renter.

Tidsaspektet her er i det minste suspekt.

«Warsh har aldri vært en kandidat som skiller seg ut som en som vil stå opp mot press fra presidenten. Hans manglende evne til å svare på avgjørende spørsmål under høringen bekrefter dette.»

Hva betyr dette for økonomien?

Trumps krav om umiddelbare rentekutt står i direkte konflikt med den inflasjonen som følger av hans egen politikk, blant annet krigen i Iran. Dersom Warsh hadde blitt utpekt, ville han stått overfor et umulig valg: Å adlyde presidenten og risikere økonomisk ustabilitet, eller å stå opp mot ham og risikere represalier.

Hans manglende evne til å svare på disse spørsmålene under høringen viser at han ikke er den uavhengige aktøren økonomien trenger. Det reiser spørsmål om hvorvidt noen av Trumps kandidater faktisk kan forsvare Fedens nøytralitet og uavhengighet.