Tulsi Gabbard: Trumps farlige allierte i krig mot politiske motstandere

Et topphemmelig møte – uten Gabbard

Lørdag samlet Donald Trump toppolitikere og etterretningsledere i Det hvite hus for å diskutere en potensiell krig mot Iran. Blant deltakerne var visepresident JD Vance, utenriksminister Marco Rubio, forsvarsminister Pete Hegseth og CIA-sjef John Ratcliffe. Én person manglet imidlertid: etterretningssjef Tulsi Gabbard.

Dette var ikke første gang Gabbard ble holdt utenfor avgjørende nasjonale sikkerhetsdiskusjoner. Kritikere spør derfor: Hva er egentlig hensikten med en etterretningssjef som ikke blir inkludert i slike møter?

Gabbards rolle: Politisering av etterretning

Gabbards betydning for Trump ligger ikke i hennes evne til å lede de 18 etterretningsorganisasjonene under henne – noe som egentlig er hennes hovedoppgave. Heller ikke hennes erfaring innen etterretning er avgjørende. Derimot er hun verdifull for Trump fordi hun er villig til å bruke etterretning som et våpen mot politiske motstandere.

Sist sommer offentliggjorde Gabbard hemmelige dokumenter som hun hevdet beviste at tidligere president Barack Obama, CIA-sjef John Brennan og andre hadde begått «forræderi» – en forbrytelse som kan straffes med døden. Hun anklaget dem for å ha fabrikkert etterretning for å vise at Russlands president Vladimir Putin hadde blandet seg inn i det amerikanske presidentvalget i 2016 for å hjelpe Trump. Disse påstandene var imidlertid ikke sanne.

Flere undersøkelser, blant annet fra spesialetterforsker Robert Mueller, Justisdepartementet og den tverrpolitiske Senatets etterretningskomité, har bekreftet at Putin aktivt blandet seg inn i valget for å støtte Trump. Likevel valgte Gabbard, som landets øverste etterretningssjef, å offentliggjøre upålitelige eller falske russiske opplysninger – til tross for innvendinger fra CIA-ansatte.

Et skammelig maktspill

Gabbards handlinger var en skammelig utnyttelse av etterretning for politiske formål. Hun og Trump krevde at Obama, Brennan og andre skulle straffeforfølges. Trump gikk så langt som å publisere en AI-generert video der FBI-ansatte brutalt arresterte Obama og kastet ham i fengsel. I videoen kneler Obama foran Trump.

Denne typen misbruk av etterretning for å fremme politiske agendaer er uten sidestykke i amerikansk historie. Gabbards handlinger førte til at Justisdepartementet innledet en straffesak mot Brennan og andre, en etterforskning som pågår fortsatt.

I tillegg offentliggjorde Gabbard en hemmelig rapport som bygget på russisk etterretningsmateriale fra 2016. Rapporten påsto at Hillary Clinton led av «forsterkede psykiske problemer», var avhengig av «sterke beroligende midler» og hadde iscenesatt Trump-Russia-skandalen for å avlede oppmerksomheten fra sin e-postkontrovers. Amerikanske etterretningsanalytikere og FBI-ansatte hadde imidlertid tidligere vurdert dette russiske materialet som upålitelig og ugyldig.

Et mønster av misbruk

Gabbards handlinger viser et mønster der hun aktivt har brukt sin posisjon til å fremme Trumps politiske interesser, selv når det innebærer å undergrave tilliten til amerikanske etterretningsorganisasjoner. Dette har ført til alvorlige konsekvenser, både juridisk og moralsk.

Spørsmålet er nå: Hvor lenge vil amerikanske borgere akseptere at etterretning blir brukt som et politisk våpen?