Hva avslører Høyesteretts interne notater om Clean Power Plan?

Høyesteretts interne notater under lupen

Interne notater fra Høyesterett om utsettelsen av Clean Power Plan har ført til omfattende diskusjoner blant juridiske eksperter. Mange mener notatene avslører hykleri eller en manglende evne til å anvende riktig standard for vurdering. Kritikken retter seg særlig mot notater fra Høyesteretts justitiarius, samt påstander om at domstolen ikke har tatt tilstrekkelig hensyn til irreparabel skade for regjeringen.

To eksperter tilbakeviser kritikk

William Baude og Richard Re, begge fremtredende juridiske kommentatorer, har gått gjennom anklagene og avviser dem med følgende argumenter:

1. Irreparabel skade for regjeringen

Kritikere hevder Høyesterett ikke har vurdert irreparabel skade for regjeringen på riktig måte. Baude og Re påpeker imidlertid at regelen om irreparabel skade gjelder for parten som søker opphevelse av en avgjørelse, ikke nødvendigvis regjeringen. I Clean Power Plan-saken var det utfordrerne til planen som var den bevegelige part, ikke regjeringen. Derfor hadde regelen ingen direkte anvendelse i dette tilfellet.

2. Standard for vurdering

En annen kritikk går ut på at Høyesteretts justitiarius anvendte feil standard for vurdering i sine interne notater. Baude og Re avviser dette og forklarer at de anvendte faktorene var basert på tidligere rettspraksis og innsendte dokumenter. Videre bemerket de at ingen av de dissentierende dommerne motsatte seg den anvendte standarden. Dette tyder på at detaljene rundt standarden ikke var avgjørende i saken.

Hvorfor interne notater ikke er rettsavgjørelser

Baude og Re understreker at interne notater fra dommere til kolleger ofte fokuserer på umiddelbare spørsmål og ikke nødvendigvis gjennomgår alle relevante hensyn. Slike notater er ikke ment som veiledning for lavere domstoler eller allmennheten, men som interne diskusjonsdokumenter. Derfor er det en feil å tolke dem som offentlige rettsavgjørelser.

Konklusjon: Domstolen handlet innenfor rammene av loven

Etter gjennomgang av argumentene konkluderer Baude og Re med at Høyesterett anvendte sin vanlige rettslige vurdering da de avgjorde saken. De tok hensyn til både generell standard for utsettelse under anke og standarden for utsettelse av administrative avgjørelser. Dermed var avgjørelsen juridisk forsvarlig og i tråd med gjeldende rettspraksis.