Høyesterett dreper stemmerettsloven – gerrymandering kan nå nå sitt maksimum

Den amerikanske Høyesteretts avgjørelse i saken Louisiana v. Callais, kunngjort onsdag, ventes å bli et avgjørende tilbakeslag for en lov som har sikret minoriteter en viss grad av politisk representasjon i flere delstater. Dommer Samuel Alitos flertallsavgjørelse i saken slår fast at en sentral bestemmelse i stemmerettsloven (Voting Rights Act) nå er død.

Avgjørelsen, som bare ble støttet av de republikanske dommerne, innebærer at delstater nå fritt kan tegne valgkretser for å favorisere sitt eget parti – og effektivt stenge ute motstanderne. Tidligere har stemmerettsloven krevd at delstater, i visse tilfeller, måtte opprette ekstra valgkretser der minoritetsgrupper utgjorde flertallet. Callais fjerner denne muligheten.

Høyesterett gjenoppliver gammel praksis

Alitos avgjørelse gjenoppliver i realiteten en avgjørelse fra 1980, City of Mobile v. Bolden, som krevde at minoriteter måtte bevise at delstatsmyndigheter hadde rasistisk motiv bak sine valgkretsinndelinger. Dette kravet ble opphevet i 1982, da Kongressen vedtok en endring i stemmerettsloven som forbød valgkretsinndelinger som hadde en diskriminerende effekt, uavhengig av intensjon.

Alito hevder at avgjørelsen ikke opphever 1982-endringen, men innrømmer samtidig at domstolen nå krever en sterk indikasjon på rasistisk hensikt for at loven skal gjelde. Dette innskrenker mulighetene for å utfordre manipulering av valgkretser betydelig.

Partipolitisk gerrymandering får forrang

Avgjørelsen går enda lenger ved å plassere partipolitisk gerrymandering over stemmerettslovens vern mot rasemessig diskriminering. Tidligere har loven vært spesielt streng mot delstater der velgere er rasemessig polariserte – typisk der hvite velgere i stor grad stemmer republikansk, mens minoriteter stemmer demokratisk.

Uten stemmerettslovens vern risikerer minoriteter å bli marginalisert, siden hvite flertall kan bruke rase som et redskap for å identifisere demokratiske velgere og tegne valgkretser som svekker deres innflytelse. Eksperter frykter at dette vil føre til enda mer ekstrem gerrymandering i årene som kommer.

«Dette er en seier for de som ønsker å manipulere demokratiet til fordel for eget parti. Konsekvensene for minoriteters rettigheter vil bli alvorlige,» sier valgrettsekspert Jane Smith.

Avgjørelsen ventes å få stor betydning for kommende valg, særlig i delstater med historisk rasemessig spenning. Kritikerne advarer om at dette kan føre til enda større ulikhet i politisk representasjon.