Høyesteretts avgjørelse i terror-saken: Hva betyr det for arbeidsgiveransvar?

En tragisk hendelse på Bagram Airfield i Afghanistan i 2016 dannet bakgrunnen for Høyesteretts avgjørelse i saken Hencely v. Fluor Corporation. En selvmordsbomber drepte fem mennesker og skadet 17, deriblant soldaten Winston Hencely, som forsøkte å avverge angrepet. Skadene Hencely pådro seg førte til permanent invaliditet.

Saken reiser spørsmålet om arbeidsgiveres ansvar når en ansatt begår en terrorhandling. Fluor Corporation, et amerikansk militærkontraktør, ble saksøkt av Hencely for påstått forsømmelse i tilsynet med selvmordsbomberen Ahmad Nayeb, som var ansatt i et av selskapets datterselskaper i Sør-Carolina.

Avgjørelsen fra Høyesterett dreier seg om prinsippet om fortrengning – at føderal lov går foran statslov når de kommer i konflikt. Seks av ni dommere avgjorde at Hencelys sak ikke er fortrengt av føderal lov, og dermed kan gå videre til domstolen for å avgjøre om Fluor Corporation har erstatningsansvar.

Splittelse blant de konservative dommerne

Avgjørelsen skapte en uventet splittelse blant de konservative dommerne. Dommer Clarence Thomas skrev flertallsavgjørelsen, støttet av dommerne Neil Gorsuch og Amy Coney Barrett. Minoritetens ledende dommer, Samuel Alito, ble støttet av John Roberts og Brett Kavanaugh.

Dette er ikke første gang Thomas tar en smal tolkning av fortrengningsprinsippet. I saken Wyeth v. Levine (2009) avgjorde han mot et legemiddelselskap, og begrenset føderal lovs forrang over statslov. Samtidig har innvandringsforkjempere ofte argumentert for at statslover som rammer innvandrere, er fortrengt av føderal lov.

Hva betyr avgjørelsen for fremtidige saker?

Hencely-saken avdekker hvordan dagens Høyesterettsdommere forholder seg til fortrengningsprinsippet. Thomas, Gorsuch og Barrett har vist skepsis mot tidligere avgjørelser som favner bredt om fortrengning. De øvrige konservative dommerne synes imidlertid mer åpen for at føderal lov bør gå foran statslov i slike tilfeller.

Denne avgjørelsen kan få betydning for fremtidige saker der arbeidsgivere blir holdt ansvarlige for ansattes handlinger, særlig i situasjoner med potensielle terrorhandlinger eller andre alvorlige forseelser.