Høyesteretts dokumenter avslører EPA-strategi

Interne dokumenter fra Høyesterett, nylig lekket til offentligheten, har satt søkelyset på Environmental Protection Agency (EPA) og deres håndtering av Clean Power Plan. Dokumentene viser hvordan byrået aktivt arbeidet for å utvide sin myndighet utover det lovgivningen tillot, ifølge en ekspert på forvaltnings- og miljørett.

Obama-administrasjonens klimatiltak

Etter at klimalovgivning strandet i Kongressen, forsøkte Obama-administrasjonen å bruke Clean Air Act til å regulere klimagassutslipp. EPA gikk svært langt i sine forsøk, blant annet gjennom de såkalte "Timing and Tailoring Rules". Disse reglene ga byrået fullmakt til å endre de numeriske utslippsgrensene i loven – og samtidig gjøre seg immune mot rettslig prøving.

Denne strategien lyktes i underretten, men ble stoppet av Høyesterett i saken UARG v. EPA. Året etter ble EPA også slått tilbake i saken Michigan v. EPA, der Høyesterett avviste byråets kvikksølvregler. Likevel fortsatte EPA-ledelsen å hevde at trusselen om regulering hadde tvunget fram frivillig etterlevelse, til tross for at regelverket ble erklært ulovlig.

Milliardkostnader gjennom truslerEn av de lekket dokumentene viser at Høyesteretts justitiarius påpekte hvordan EPA-ledere roste seg av å ha påført næringslivet milliardkostnader gjennom trusler om ulovlige regler. Justitiarius bemerket også at EPA planla å gjenta denne strategien med Clean Power Plan.

Dokumentene viser at EPA ikke bare utfordret lovens rammer, men aktivt arbeidet for å omgå rettslig kontroll. Dette skjedde samtidig som regelverket var under rettslig behandling – en praksis som ifølge eksperter er svært uvanlig.

Rask reaksjon fra 27 stater og næringslivet

Etter at Clean Power Plan ble publisert, søkte 27 stater sammen med næringslivsorganisasjoner, fagforeninger og næringslivsforeninger om en midlertidig stans av reglene. Søknaden ble levert innen to uker etter publisering, noe som ifølge Administrative Procedure Act (APA) er tillatt.

APA krever at de fleste store regler ikke kan tre i kraft før 60 dager etter publisering i Federal Register. Paragraf 705 i loven gir dessuten domstolene mulighet til å utsette ikrafttredelsen ytterligere for å bevare status quo under rettsprosessen.

Denne situasjonen skiller seg fra mange andre rettssaker mot føderale myndigheter, der regelverket ofte blir utfordret før det trer i kraft. Clean Power Plan var imidlertid en endelig regel som allerede var publisert, og dermed var det mulig å be om stans inntil rettsprosessen var avsluttet.

Hva dokumentene avslører – og hva de ikke gjør

«Dokumentene gir viktig innsikt i hvordan Høyesterett vurderte søknadene om midlertidig stans, men de forteller ikke hele historien,» sier Taraleigh Davis fra SCOTUSBlog, som har analysert saksbehandlingen.

Davis påpeker at dokumentene viser hvordan retten håndterer akutte søknader om nødhjelp, men at de ikke nødvendigvis avslører de underliggende juridiske argumentene fullt ut. Likevel gir de et unikt innblikk i hvordan EPA opererte på grensen av sin myndighet.

Konsekvenser for fremtidig miljøpolitikk

Eksperter mener at dokumentene fra Høyesterett kan få betydelige konsekvenser for hvordan føderale byråer utformer og gjennomfører reguleringer i fremtiden. Spesielt peker de på behovet for tydeligere grenser for byråenes myndighet, samtidig som de understreker viktigheten av rettslig kontroll over administrative avgjørelser.

Saken reiser også spørsmål om hvorvidt EPA og andre byråer kan fortsette å bruke trusler om regulering som et virkemiddel for å påtvinge endringer, uten at regelverket er endelig fastsatt.

Kilde: Reason