Kampen om selvkjørende biler i Kongressen handler ikke om sikkerhet – men om makt og penger

Hvert år mister USA like mange liv i trafikken som antall tilskuere på en fullsatt baseballbane. Siden 2012 har baseballaget Miami Marlins spilt hjemmekampene sine på LoanDepot Park, som har en offisiell kapasitet på 36 742 tilskuere. Dette tallet tilsvarer omtrent antall amerikanere som årlig omkommer i trafikkulykker. Med andre ord: USA mister et fullsatt stadion av mennesker hvert eneste år på grunn av bilulykker.

For første gang i historien finnes det en teknologi som kan forhindre store deler av disse dødsfallene: selvkjørende biler. Men veien til full utbredelse er blokkert av motstand fra fagforeninger, lokale politikere og usikkerhet rundt reguleringer. Nå har Kongressen fått i oppgave å utforme lover som skal styre hvordan disse bilene opererer og hvilke sikkerhetskrav de må oppfylle.

To motstridende lovforslag deler Kongressen

I stedet for én lov har arbeidet resultert i to konkurrerende lovforslag som trekker i hver sin retning. Det ene er SELF DRIVE Act, som foreslår den første føderale loven for sikkerhet i selvkjørende kjøretøy. Loven krever at produsenter selv sertifiserer at systemene deres oppfyller en «sikkerhetssak» – det vil si en strukturert og dokumentert argumentasjon for at teknologien ikke utgjør en urimelig risiko. Videre foreslås det å øke antallet tillatte selvkjørende biler på offentlige veier fra dagens 2 500 til 90 000. Lovforslaget ble godkjent av en underkomité i Representantenes hus i februar med 12 mot 11 stemmer, men full behandling i komité er ennå ikke planlagt.

Det motsatte forslaget, Stay in Your Lane Act, ble nylig introdusert i Senatet av senatorene Ed Markey (D-Mass.) og Richard Blumenthal (D-Conn.). Dette lovforslaget krever at produsenter definerer en «operasjonsdesignsdomene» (ODD) – det vil si de spesifikke forholdene der systemet er designet for å fungere sikkert – og forbyr bruk utenfor dette området. Hensikten er å begrense selvkjørende biler til kontrollerte miljøer inntil teknologien er fullt utprøvd.

«Baptister og smuglere» – maktkampen bak lovene

Bakgrunnen for de to lovforslagene og deres motstridende tilnærminger er kjent for de som har studert hvordan høystakts regulering ofte fungerer. Fenomenet har til og med fått et navn: «Baptister og smuglere». Begrepet stammer fra forbudstiden tidlig på 1900-tallet, da både religiøse grupper (Baptistene) og kriminelle (smuglerne) støttet forbud mot alkohol – de førstnevnte av moralske grunner, de sistnevnte fordi de ønsket å kontrollere markedet.

På samme måte er det i debatten om selvkjørende biler. Selv om begge lovforslagene presenteres som sikkerhetstiltak, skjuler de ulike interessegrupper med forskjellige motiver:

• SELF DRIVE Act: Støttet av bilprodusenter og teknologiselskaper som ønsker raskere utplassering av selvkjørende biler. De argumenterer for at flere biler på veien vil redde liv.
• Stay in Your Lane Act: Støttet av fagforeninger, lokale myndigheter og forsikringsselskaper som frykter tap av arbeidsplasser og ukontrollert teknologi. De krever strengere reguleringer og begrenset utplassering.

Til tross for at begge sider hevder å prioritere sikkerhet, baserer ingen av dem argumentene sine på reelle sikkerhetsdata som kunne avgjort debatten.

Hvem tjener egentlig på lovene?

Analytikere peker på at lovforslagene i stor grad er skrevet for å tjene de som har vært med på å utforme dem. SELF DRIVE Act gir bilindustrien stor frihet til å regulere seg selv, mens Stay in Your Lane Act gir lokale myndigheter og fagforeninger større kontroll over teknologien. Begge sider hevder å representere «det offentlige gode», men realiteten er at det handler om maktfordeling og økonomiske interesser.

Så lenge Kongressen ikke tar i bruk eksisterende sikkerhetsdata, vil debatten fortsette å handle om politikk og penger – ikke om å redde liv.

«Dette er ikke lenger en debatt om teknologi, men om hvem som skal kontrollere fremtidens transportmarked. Og det avgjøres ikke av data, men av lobbyvirksomhet og politisk makt.»