Klima- og teknologisatsing: Tidligfasefinansiering tørker inn under Trump-regjering

Stor kapital flyter til modne løsninger – tidligfaseprosjekter lider

Da Donald Trump ble gjenvalgt som USAs president, var det ingen tvil om at klimateknologi-sektoren stod overfor en turbulent periode. Hans blandede uttalelser om elbiler, påstander om at havvindmøller dreper hvaler og hyllester av solenergi – med unntak av dens angivelige skade på kaniner – har lenge signalisert en skepsis overfor grønn teknologi. Samtidig har kjernefunksjoner i klimateknologi blitt mer modne og kostnadseffektive, uavhengig av politisk støtte.

Denne kombinasjonen av politisk motstand og teknologisk modning omformer nå finansieringslandskapet for klimateknologi. Nye rapporter fra Sightline Climate, Silicon Valley Bank og J.P. Morgan avdekker en tydelig todeling i bransjen:

• Større aktører og etablerte selskaper fortsetter å samle inn betydelige beløp og drive store prosjekter.
• Tidligfase- og venturekapital som støtter innovative, men umodne løsninger, sliter med å holde tritt.

Større fond dominerer markedet

Selv om de samlede tallene for klimarelaterte investeringer ser imponerende ut, skjuler de en skjevfordeling. Ifølge Sightline Climate ble det i fjor samlet inn 92 milliarder dollar i nye klimafond på tvers av 179 fond. Men hele 77% av dette beløpet gikk til de største aktørene – institusjonelle investorer som Brookfield Asset Management, Copenhagen Infrastructure Partners og Energy Capital Partners.

Disse aktørene fokuserer hovedsakelig på velprøvde teknologier som storskala solenergi, vindkraft og batterilagring. «Mange infrastrukturfond føler seg komfortable med å investere i vind- og solkraft. De kjenner modellen, ser prosjektfinansieringen og føler seg trygge», sier Julia Attwood, forskningssjef i Sightline, i en webinar om rapporten.

Tidligfasefinansiering faller for første gang på ti år

Mens store aktører sikrer seg kapital, opplever tidligfaseprosjekter en motsatt utvikling. Ifølge Silicon Valley Banks rapport Future of Climate Tech falt andelen av amerikanske investeringer til seed- og Series A-selskaper for første gang på ti år. Dette rammer kritiske, men mindre modne teknologier som:

• Karbonfangst
• Grønt stål
• Lavkarbon-sement
• Landbrukets klimautslipp

Disse områdene er avhengige av risikovillige ventureinvestorer, men deres andel av den totale finansieringen har sunket fra 20% i 2021 til under 8% i 2024, ifølge Sightline. Årsakene er todelte:

• Nedgang i venturefond: Gjennomsnittlig fondstørrelse falt fra 174 millioner dollar i 2024 til 160 millioner dollar i 2025.
• Økt andel til infrastruktur: Etter hvert som bransjen modnes, øker andelen kapital til store, stabile prosjekter.

Seleksjon og høyere terskel for tidligfasebedrifter

Selv om Silicon Valley Banks tall viser økende verdsettelser for oppstartsbedrifter på alle nivåer, skjuler dette en annen realitet. «Det er tydelig at toppspillerne gjør det bra, mens mange av de mindre selskapene sliter for å holde følge», sier Jordan Kanis, administrerende direktør for klimateknologi i Silicon Valley Bank.

«Det kommer fortsatt penger til tidligfasebedrifter, men investorer er langt mer selektive. Kravet til lønnsomhet og gjennomførbarhet er betydelig høyere enn før.»

«Mange av de innovative løsningene vi trenger for å nå klimamålene, befinner seg fortsatt i tidligfase. Uten tilgang til risikovillig kapital risikerer vi at disse prosjektene aldri blir realisert.»
– Ekspert i klimateknologi (ikke navngitt)

Konsekvenser for norsk og internasjonal klimainnovasjon

Den skjeve finansieringsfordelingen kan få store konsekvenser for utviklingen av neste generasjons klimateknologi. Mens store infrastrukturprosjekter sikrer umiddelbar reduksjon av utslipp, er det ofte de mindre, eksperimentelle løsningene som baner vei for revolusjonerende gjennombrudd.

For norske aktører, som lenge har vært ledende innen havvind og lavkarbon-teknologi, kan dette bety:

• Økt konkurranse om tilgjengelig venturekapital.
• Behov for alternative finansieringsmodeller, som statlige garantier eller internasjonale partnerskap.
• Risiko for at innovative norske selskaper flytter virksomheten til markeder med bedre tilgang til risikovillig kapital.

Veien videre: Hva kan gjøres?

Eksperter peker på flere tiltak for å motvirke nedgangen i tidligfasefinansiering:

• Økt statlig støtte: Tilskudd og garantier for å redusere risikoen for ventureinvestorer.
• Offentlig-privat samarbeid: Større involvering av myndigheter i å finansiere pilotprosjekter.
• Internasjonalisering: Tiltrekke utenlandske investorer til å delta i tidligfaseprosjekter.
• Endring i venturekapitalens struktur: Større fond med lengre tidshorisonter for å støtte langsiktige innovasjoner.

Uten slike tiltak kan utviklingen av avgjørende klimateknologi bli hemmet, med potensielt store konsekvenser for både klimaet og økonomien.