Mifepriston i fare: Hva skjer hvis abortpillen blir forbudt?

Høyesterett avgjør mifepristons fremtid

Medikamentell abort er tilbake i USA Høyesterett – akkurat der abortmotstandere ønsker det. Forrige uke, i et trekk som skapte forvirring og panikk, blokkerte Femte kretsdomstol en regel fra Food and Drug Administration (FDA) som tillot telemedisinsk utskrivning av mifepriston. Dette er én av to piller i den vanligste abortmetoden.

Mandag morgen satte Høyesterett-dommer Samuel Alito midlertidig stopp for avgjørelsen fram til 11. mai. Avgjørelsen ble mottatt med lettelse blant abortforkjempere, siden telemedisinske aborter dermed kan fortsette i noen dager til. Men Alitos avgjørelse – fra mannen som skrev Dobbs-dommen som opphevet Roe v. Wade i 2022 – er bare en midlertidig utsettelse.

Snart kan Høyesteretts konservative flertall begrense eller helt stanse tilgangen til mifepriston via post. Dette gjelder en svært sikker og effektiv medisin som har blitt brukt av hundretusener av kvinner årlig siden Dobbs-dommen. Mifepriston brukes også i stater der abort er forbudt.

To av tre aborter skjer med piller

Nesten to tredjedeler av alle aborter i USA utføres nå med piller, og nesten 30 prosent av disse skjer via telemedisin. Abortforkjempere har lenge forberedt seg på angrepene mot mifepriston og har en plan B: misoprostol, den andre pillen i den vanligste abortmetoden.

Misoprostol som alternativ

Misoprostol ble utviklet på 1970-tallet for å beskytte magesekken mot sår. Men det har også en annen effekt: Det får muskler i kroppen til å trekke seg sammen. Caitlin Gerdts, forskningsleder ved Ibis Reproductive Health, forklarer:

«I livmoren betyr dette kraftige menstruasjonslignende smerter og utstøting av innholdet.»

Selv om misoprostol fungerer best sammen med mifepriston, er det også en svært effektiv abortmetode alene. Men effekten stopper ikke der:

«Misoprostol har et bredt spekter av bruksområder innen reproduktiv helse,» sier Gerdts. «Det brukes til å indusere fødsel, håndtere spontanaborter og behandle kraftig blødning etter fødsel.»

Enklere tilgang, men strengere lover

Misoprostol er lettere tilgjengelig enn mifepriston. I mange land kan det kjøpes reseptfritt over disk. I land med strenge abortlover er det ofte den foretrukne metoden, spesielt der ressurser er knappe.

Hvis mifepriston blir forbudt i USA, vil misoprostol trolig bli mye vanligere her også. For å forberede seg på dette har abortmotstandere i Louisiana allerede vedtatt en lov som klassifiserer begge pillene som farlige kontrollsubstanser. Andre stater ventes å følge etter.

Samtidig jobber abortforkjempere med å bytte til misoprostol-regimet hvis nødvendig. De informerer pasienter om hva de kan forvente – bivirkningene kan være hardere – og styrker juridiske nettverk, medisinske hotlinjer og støtteordninger slik at kvinner ikke utsetter seg for unødig risiko.

Utfordringer for helsepersonell

En stor utfordring er å overbevise helsepersonell om misoprostols effektivitet. Gerdts sier:

«Til tross for at det finnes solid forskning på misoprostols effektivitet, er det vanskelig for klinikere å vite hva de skal tro eller hvordan de skal tolke den.»

I et stadig mer fiendtlig forskningsmiljø har Ibis Reproductive Health startet amerikanske kliniske studier som sammenligner to-pille-regimet med misoprostol alene. Dette er den første slike studie i landet.

Hva skjer nå?

Hvis Høyesterett begrenser tilgangen til mifepriston, vil misoprostol trolig bli det viktigste alternativet for mange kvinner. Men dette krever mer kunnskap, bedre tilgang og sterkere støtteordninger. Abortforkjempere er forberedt – men kampen er ikke over ennå.