Musk saksøker OpenAI: Kamp om makt og milliarder i AI-racet

En donasjon som ble starten på en strid

I mai 2016 gjorde Elon Musk noe uventet: Han donerte 38 millioner dollar til OpenAI. Pengene kom fra hans private stiftelse, som senere viste seg å gi mindre enn lovens minstekrav til veldedighet. Musk hevdet imidlertid at hans selskaper, som Tesla og SpaceX, i seg selv var filantropiske fordi de utviklet teknologi som skulle «utvide menneskehetens bevissthet».

Donasjonen var avgjørende for OpenAI på et kritisk tidspunkt. Pengene ga organisasjonen mulighet til å ansette talent og etablere seg i det voksende AI-kappløpet. Men forholdet mellom Musk og OpenAI-ledelsen, spesielt Sam Altman, ble etter hvert anstrengt. I 2018 forlot Musk styret, sluttet å sende penger og lanserte til slutt sin egen AI-bedrift, xAI.

Musk saksøker: «De har stjålet en veldedighet»

I 2024 saksøkte Musk OpenAI og dets president Greg Brockman. Han anklager dem for å ha forlatt organisasjonens opprinnelige formål og misbrukt pengene han donerte. Ifølge Musk har OpenAI blitt «et fullstendig kommersielt datterselskap av Microsoft» og krever at selskapet tilbakeføres til sin opprinnelige åpenhetsmodell.

OpenAI og Brockman avviser anklagene. De hevder Musk forsøkte å sabotere dem bak kulissene for å fremme egne interesser. Dokumenter i saken viser imidlertid at det har vært interne konflikter, inkludert forsvinne e-poster, beskyldninger om uetisk atferd og til og med diskusjoner med tidligere finansminister Larry Summers.

Maktkampen bak AI-utviklingen

Saken mellom Musk og OpenAI er ikke bare en juridisk strid – den avslører en dypere kamp om kontroll over fremtidens teknologi. Begge parter har tidligere samarbeidet for å hindre Google i å dominere AI-utviklingen. I 2015 fryktet de at Google og DeepMind ville få for stor innflytelse over utviklingen av kunstig generell intelligens (AGI).

Ifølge Musk oppstod frykten etter en samtale med Google-grunnlegger Larry Page under et besøk i hans hjem. Page skal ha avfeid Musks bekymringer for menneskehetens fremtid med AI, og sagt at kunstig intelligens ville bli «våre etterfølgere». Musk har senere gjentatt denne historien i rettsprotokoller fra 2025.

Hva står på spill?

• AI-etikk og kontroll: Hvem skal bestemme hvordan AI utvikles og brukes?
• Milliardbeløp i spill: Musk krever tilbakeføring av midler, mens OpenAI hevder pengene ble brukt i tråd med avtalen.
• Maktfordeling: Striden viser at selv de mektigste tech-lederne ikke stoler på hverandre.

En rettssak som kan forme AI-fremtiden

Rettsaken, som starter i Oakland denne uken, er ventet å avsløre mer om hvordan milliarder i AI-finansiering har blitt brukt. Den stiller også spørsmål ved tilliten til tech-oligarker som lover å revolusjonere samfunnet, men som samtidig driver maktkamper bak lukkede dører.

«Dette er ikke bare en juridisk strid. Det er en kamp om hvem som skal ha kontroll over fremtidens teknologi – og hvordan den skal brukes.»