Pentagon setter stopp for 60-dagersfristen i krigen mot Iran

Senatet republikanske medlemmer krever at Trump-administrasjonen klargjør hvordan de tolker 60-dagersfristen i War Powers Act i forbindelse med de pågående militære operasjonene mot Iran. Fristen, som avhenger av hvordan den telles, nærmer seg, og spørsmålet er om presidenten må søke kongressens godkjenning eller trappe ned aktivitetene.

Hegseth foreslår at klokken kan «pauses»

De første angrepene mot Iran ble gjennomført 28. februar. Under høringer i Senatet forsvarte forsvarsminister Pete Hegseth imidlertid en annen tolkning av fristen. Han hevdet at klokken kan «pauses eller stoppes» under en våpenhvile.

Flere republikanske senatorer, inkludert noen som tidligere har vært åpne for en resolusjon om krigsmakt, syntes å akseptere Hegseths argument.

«Det høres ut som han har gitt seg litt spillerom her,» sa senator Todd Young (R-Ind.) til journalister. «Vi kommer til å se på hva de sender oss.»

«Forhåpentligvis vil de kommunisere dette på en formell måte,» la Young til. «Så langt har de fulgt War Powers Act svært nøye.»

«Jeg regner med at administrasjonen kommer til å sende oss en formell melding som sier: ‘Her er hvor vi mener vi står i forhold til War Powers Act,’» sa senator Josh Hawley (R-Mo.). «Enten ønsker vi 30 dager til, eller vi mener vi ikke trenger mer tid på grunn av X, Y, Z.»

Demokratene avviser argumentet

Demokratene var imidlertid skarpe i sin avvisning av Hegseths påstand.

«En våpenhvile betyr at bombene ikke faller,» sa senator Tim Kaine (D-Va.). «Det betyr ikke at det ikke er fiendtligheter. Hvis vi bruker det amerikanske militæret til å blokkere alt som kommer inn og ut av Iran, er det fortsatt fiendtlighet.»

«Dette svaret viser at de vet de har et 60-dagers problem, og nå prøver de å finne en unnskyldning for å komme seg rundt det,» la Kaine til.

Historisk parallell til Libya-konflikten

Debatten om 60-dagersfristen i Iran har klare paralleller til en tidligere konflikt mellom Kongressen og Det hvite hus under Libya-krigen i 2011. Da president Barack Obama stod overfor fristen, argumenterte han med at USAs rolle – blant annet etterretning og lufttanking for allierte fly – ikke kvalifiserte som «fiendtligheter» under War Powers Act.

Republikanerne reagerte kraftig.

«Vi er en del av et forsøk på å bombe Qaddafis anlegg,» sa tidligere talmann John Boehner (R-Ohio) til New York Times. «Det er rett og slett ikke troverdig at vi ikke er midt i fiendtligheter.»

Komitélederen er ikke bekymret

Senator Roger Wicker (R-Miss.), komitéleder i Senatet, uttalte at han «ikke har vært spesielt bekymret» for 60-dagersfristen.

Spørsmålet om hvordan War Powers Act skal tolkes, og om presidentens handlinger er innenfor rammene av loven, fortsetter å være en kilde til strid mellom partiene.