Solenergi overtar som verdens ledende kraftkilde etter 100 år med kull-dominans

For mer enn et århundre har verden vært avhengig av kull som hovedkilde til elektrisitet. Da Thomas Edison åpnet sitt kraftverk i Pearl Street i New York i 1882, var det kull som drev generatorene. Kull overlevde oljealderen, atomkraftens inntog, gassboomen og flere tiår med skiftende klimapolitikk. Fra 1970-tallet og fram til midten av 2010-tallet stod kull for mellom 35 og 40 prosent av verdens elektrisitet – en stabil, om enn skitten, kraftkilde som holdt det moderne samfunnet i gang.

Nå er dette over. Ifølge Ember Global Electricity Review 2026, publisert i forbindelse med Earth Day, stod fornybare energikilder for 33,8 prosent av verdens elektrisitet i 2025, mot kulls 33 prosent. Det er første gang siden 1919 at de to linjene har krysset hverandre – en tid da det globale kraftnettet fortsatt var lite nok til å drives hovedsakelig av vannkraft.

Mens kull har gått tilbake, har solen steget. Da Paris-avtalen ble undertegnet i 2015, stod solkraft for bare 256 terawattimer (TWh) globalt. Til sammenligning produserte atomkraft ti ganger så mye, og vindkraft tre ganger så mye som sol. Ti år senere har solkraft økt ti ganger: 2 778 TWh – omtrent like mye som hele EU forbruker på et år. Produksjonen har doblet seg de siste tre årene alene. I 21 år på rad har solkraft vært den raskest voksende strømkilden i verden. I 2025 passerte den vindkraften for første gang og er nå i ferd med å overta atomkraften i år.

Selv om verden fortsatt brenner enorme mengder kull – 8,8 milliarder tonn i 2024 ifølge Det internasjonale energibyrået (IEA) – stod sol alene for 75 prosent av økningen i global etterspørsel etter elektrisitet. Kombinert med vind dekket fornybare kilder hele 99 prosent av veksten. Fossile energikilder – kull, olje og gass samlet – falt med 0,2 prosent i 2025. Det er første gang siden pandemien, og bare femte gang dette århundret at produksjonen av fossil energi har gått ned.

Hvorfor solkraft ikke er en tilfeldighet

Utviklingen skyldes først og fremst kostnadsreduksjoner. Prisen på solcellepaneler har falt med om lag 75 prosent hvert tiår de siste 40 årene. Dette mønsteret, kjent som Swansons lov, slår fast at prisen typisk faller med 20 prosent hver gang den totale mengden solpaneler som er produsert, dobles. Loven har holdt seg gjennom overskudd på markedet, handelskriger og pandemier.

På 1970-tallet kostet et solcellepanel flere dollar per watt. I dag koster det under 20 cent. Denne prisnedgangen har gjort solkraft til den billigste strømkilden i store deler av verden, også uten subsidier. I tillegg har effektiviteten til solcellene økt, og lagringsteknologien – som batterier – har blitt betydelig bedre og billigere.

Eksperter peker også på at geopolitiske spenninger, som de i Midtøsten, kan akselerere overgangen. Konflikter og usikkerhet rundt leveranser av fossile brensler gjør mange land mer interessert i å investere i lokal, fornybar energi.

– Solkraft er ikke lenger en niche-teknologi, men en nødvendighet for å sikre energisikkerhet og nå klimamålene, sier en analytiker fra Det internasjonale energibyrået.

Med dagens veksttakt vil sol og vind trolig stå for over halvparten av verdens elektrisitet innen 2030. Kull, som har dominert i over hundre år, ser ut til å bli et supplement snarere enn hovedkilden.