En forfatter med bredt virke

Hva har appelsiner, geologisk tid og en sveitsisk armékniv til felles? Lite, med mindre man snakker om John McPhee. Gjennom flere tiår har den amerikanske forfatteren skrevet om alt fra Wimbledon og familieleger til atomfysikk. Med en usedvanlig bred interesse og evne til å formidle komplekse emner, har McPhee blitt en av de mest allsidige ikke-fiksjonsforfatterne i moderne tid.

I år fyller McPhee 95 år, og hans karriere har vært lang og innflytelsesrik. Artiklene han har skrevet for The New Yorker har blitt samlet i flere titalls bøker utgitt av forlaget Farrar, Straus and Giroux. Likevel er det ett tema han stadig vender tilbake til: det amerikanske villmarkslandskapet og dets skjebne.

Villmarken som evig stridstema

Flere av McPhees mest populære bøker skildrer opplevelser i avsidesliggende områder. Han har fulgt eventyrere og nybyggere som forsøker å overleve i urørte naturområder – fra Pine Barrens i New Jersey til villmarken i Alaska. Fire av hans mest kjente verk er nå samlet i en nyutgivelse fra Library of America under tittelen John McPhee: Encounters in Wild America.

Bøkene i samlingen er:

  • The Pine Barrens (1968)
  • Encounters With the Archdruid (1971)
  • The Survival of the Bark Canoe (1975)
  • Coming Into the Country (1977) – ofte ansett som hans mesterverk

En forfatter uten etiketten «miljøaktivist»

McPhee har alltid avvist betegnelsen «miljøforfatter». I et intervju med The Paris Review uttalte han:

«Jeg er en forfatter som skriver om ekte mennesker i ekte omgivelser. Punktum.»
Likevel har hans arbeid blitt en viktig del av miljølitteraturen som har vokst frem siden 1960-tallet.

En elegisk tone med varsko om fremtiden

Miljølitteratur preges ofte av en sorgfull tone – en følelse av at noe uvurderlig går tapt, og at tiden er i ferd med å renne ut. Denne tonen gjennomsyrer også McPhees villmarksbøker. Mange av personene han intervjuer uttrykker dystre spådommer om en forarmet fremtid, der landskap blir utslettet av inngrep som demninger og flyplasser.

Da McPhee besøkte Pine Barrens, skrev han:

«Jeg hadde vanskelig for å tro at så mye uberørt skog fortsatt kunne eksistere så nær de store østkystbyene, og jeg ville se det mens det fortsatt var der.»
Flyplassen som var planlagt for området ble aldri bygget, men i Alaska var utfallet annerledes. Leseren av Coming Into the Country (1977) blir konstant minnet på Trans-Alaska-rørledningen, som ble satt i drift samme år som boken ble utgitt. Dermed er verket en siste rapport fra et landskap som var i ferd med å forandre seg for alltid.

Villmarken som omstridt territorium

Med skarp innsikt viser McPhee hvordan «villmarken i Amerika» er et omstridt område – et sted der motstridende interesser kolliderer og kanskje aldri kan løses. Hans bøker er ikke bare reiseskildringer, men også vitnesbyrd om hvordan naturen blir forvaltet – eller misforvaltet.

Den nye samlingen John McPhee: Encounters in Wild America er en påminnelse om at villmarken ikke bare er et sted, men en idé – og en idé som stadig blir utfordret.