Journalister saksøker Utdanningsdepartementet for hemmelighold av saker

I mai i fjor stod barn og lekte foran hovedkvarteret til Utdanningsdepartementet i Washington D.C. Hver tirsdag oppdaterte departementet en offentlig liste over skoler og høyskoler som var under etterforskning for mulige brudd på elevers og studenters borgerrettigheter. Slik var det helt til 14. januar 2025, seks dager før president Donald Trumps andre innsettelse.

Siden den gang har listen forblitt uendret. To erfarne utdanningsjournalister, Jodi Cohen og Jennifer Smith Richards, benyttet seg tidligere av denne listen i sitt arbeid. «Man kunne få et tips om en skolekrets og deretter slå opp om den var under etterforskning,» forteller Cohen.

Denne informasjonen gjorde det også mulig for allmennheten å identifisere mønstre i hvilke typer saker som ble prioritert og hvor de foregikk. I flere tiår har Kontoret for borgerrettigheter (Office for Civil Rights) jobbet for å beskytte elevers og studenters rettigheter mot diskriminering på grunnlag av funksjonshemming, rase, nasjonal opprinnelse og kjønn.

Nå, uten en offentlig tilgjengelig oversikt over pågående etterforskninger, risikerer journalister, tilsynsorganer og foreldre å stå i mørket. Tidlig i fjor kontaktet Cohen og Smith Richards kilder internt i Utdanningsdepartementet. De fikk vite at departementet hadde redusert innsatsen for å etterforske visse typer diskriminering i skoler.

De publiserte en artikkel om hvordan departementet, under Trump-administrasjonen, nå fokuserte på saker knyttet til bekjempelse av antisemittisme, utelukkelse av transatleter fra kvinnesport og påstått diskriminering av hvite elever. Samtidig ble klager om rasistisk trakassering av svarte elever ignorert, og saker knyttet til transstudenter ble fremskyndet.

Gjennom hele fjoråret ba journalistene departementets nye ledelse om oppdateringer på etterforskninger. De sendte også inn forespørsler etter offentlighetsloven for å få tilgang til dokumenter om nye etterforskninger, tidligere avtaler med universiteter og skolekretser som detaljerte planer for å overholde føderale anti-diskrimineringslover, samt kommunikasjon med private grupper.

Selv om departementet sender ut pressemeldinger om noen saker, forblir det meste av arbeidet skjult. Det finnes ingen pålitelig måte å vite hvilke typer borgerrettighetssaker som blir prioritert.

Departementet nekter å utlevere dokumenter

Frem til slutten av februar 2026 – ett år etter at de første artiklene om saken ble publisert og etter gjentatte forespørsler – hadde departementet ikke levert ett eneste dokument. ProPublica valgte derfor å saksøke departementet.

I en rettssak denne måneden ba Utdanningsdepartementet om å få saken avvist. I en skriftlig innlevering til retten hevdet departementet at de fortsatt vurderte journalistenes forespørsler og lette etter «mulige relevante dokumenter».

Saksøking er en siste utvei

For de fleste journalister og nyhetsorganisasjoner er saksøking av myndigheter ikke et førstevalg. Det er kostbart, tidkrevende og kan ta måneder eller år før dokumenter blir tilgjengelige – lenger enn det de fleste journalister bruker på en enkelt sak eller et prosjekt.