Mann innrømmer skyld i doxxing av høyesterettsdommer med trussel om vold

En 59 år gammel mann fra Alexander i Nord-Carolina, Kyle Andrew Edwards, har i en føderal domstol innrømmet skyld i en doxxing-sak. Han ble tiltalt for å ha offentliggjort hjemmeadressen til en amerikansk høyesterettsdommer på sosiale medier med hensikt å true, intimidere eller oppfordre til vold mot dommeren.

Russ Ferguson, føderal aktor for Vestdistriktet i Nord-Carolina, kunngjorde saken onsdag. Ifølge dokumenter lagt frem under rettsforhandlingen, brukte Edwards fra april til juni 2025 en offentlig tilgjengelig konto på sosiale medier til å poste kritiske og truende kommentarer mot flere høyesterettsdommere.

Blant kommentarene var det blant annet:

• Den 27. juni 2025: «Høyesteretten må ødelegges.»
• Den 29. juni 2025: En kommentar om at en bestemt dommer burde «kjøpe Kevlar-gevanter».

Den 8. april 2025 offentliggjorde Edwards hjemmeadressen til en høyesterettsdommer. Samme dag delte han også delvis eller historisk informasjon om nabolag og tidligere hjemmeadresser til to andre dommere. I forbindelse med dette la han ut flere truende innlegg mot andre dommere, blant annet:

• En kommentar om at en annen dommers adresse ikke var tilgjengelig på nettet «for å hindre folk i å myrde ham».
• En oppfordring til dommerne om å «tenke igjen» dersom de trodde «familiene deres er trygge».
• En oppfordring til å «dra høyesteretten ut etter kappene deres» og «forvandle dem til kull».

Dokumentene viser at Edwards la ut disse kommentarene både på sin egen profil og i samtaler der andre brukere også gjorde lignende trusler. Et av utsagnene lød: «forvandle alle disse jævlene til kull».

Spørsmålet om hvorvidt loven generelt kan forby offentliggjøring av hjemmeadresser til offentlige tjenestemenn er uklart og omstridt. Dette har vært tema i flere rettssaker, blant annet Kratovil v. City of New Brunswick (2025) og Publius v. Boyer-Vine (2017).

Den aktuelle føderale paragrafen forbyr imidlertid kun offentliggjøring av slike adresser dersom det gjøres med hensikt å true, intimidere eller oppfordre til vold. Dette gjelder også dersom personen vet at informasjonen vil bli brukt til slike formål. En slik tolkning av loven faller innenfor unntakene i Førstefiberingsklausulen for trusler, oppfordring til vold eller oppfordring til straffbare handlinger.