Må man akseptere halv lønn for å få jobb i dagens marked?

Etter flere måneder med jobbsøking har mange redusert tiden på sosiale medier som TikTok og Instagram. LinkedIn har blitt det foretrukne plattformen, ikke for underholdning, men for innhold som kan føre til betalt arbeid. For noen uker siden bestemte jeg meg for å ta en pause fra søket og prøvde Threads, i håp om å finne noe lettere. I stedet støtte jeg på en stillingsannonse som gikk viralt av helt feil årsaker.

Annonsen søkte etter en fulltids kreativ strateg for en babyproduktbedrift basert i Charlotte, USA. Stillingsbeskrivelsen krevde en person som var skarp, rask og forsto hva som får folk til å stoppe og kjøpe. «Dette er ingen stilling der du kan sitte tilbake og brainstorme,» stod det i annonsen før den ble slettet. Ved første øyekast så det ut som en spennende mulighet for noen som var villig til å jobbe hardt med markedsføring av produkter som for eksempel rappeputer. Men da lønnen ble avslørt – 55 000 amerikanske dollar for en mellom- til senior stilling innen markedsføring – ble det stille.

Reaksjonene på Threads var kraftige. Noen kalte annonsøren – som tilfeldigvis var en svart kvinne – for utnyttende. Andre mente lønnen var rimelig for visse regioner. En tidligere kollega foreslo at bedriftseieren burde omstrukturere stillingen til en deltidsrolle eller konsulentoppdrag. Selvfølgelig var det også humoristiske kommentarer, som en som foreslo: «Hei Kongressen, her er en stilling som er ledig siden dere ikke vil gjøre jobben deres.»

Det er vanskelig å se en svart kvinne bli kritisert på denne måten når store bedrifter samtidig tilbyr lavere lønninger enn hva man kan forhandle på Facebook Marketplace. Likevel forsvarte hun seg. Hun hevdet at hun tjente det samme etter å ha tatt en mastergrad og at mange ville takke ja til stillingen med muligheter for vekst. Hun sa at innboksen hennes allerede var full av søkere, og at de som var uenige kunne fortsette å rulle videre.

Etter å ha brukt tid på refleksjon, kom jeg til en tanke: Er det på tide å vurdere stillinger som dette, med lønn under halvparten av hva jeg tidligere har tjent? For seks måneder siden ville jeg aldri ha vurdert en slik stilling. Jeg ville ha reagert med latter, ristet på hodet og fortsatt videre. Men nå, mellom uke åtte og uke tjue av jobbsøket, blir tidligere dealbreakere uklare. Det skjer ikke bevisst. Man setter seg ikke ned og bestemmer seg for å senke standardene. Det skjer gradvis, spesielt når regningene hoper seg opp og kjøleskapet blir tommere.