For investorer som nærmer seg pensjon, har aksjer – spesielt amerikanske – vært det opplagte valget de siste årene. Aksjemarkedet har jevnt over gitt høyere avkastning enn obligasjoner. Likevel tyder nylige hendelser på at det kan være lurt å redusere risikoen og se nærmere på obligasjoner som en del av porteføljen.

Selv om aksjer fortsatt befinner seg nær historiske toppnivåer, har de nylig vist økt volatilitet. Dette gir pensjonister og de som nærmer seg pensjon en god anledning til å redusere eksponeringen mot aksjer og omplassere midler til tryggere aktiva som kontanter og høykvalitetsobligasjoner.

Fordelene med å redusere risiko

Obligasjoner tilbyr flere viktige fordeler for en pensjonsportefølje. Den mest åpenbare er lavere volatilitet sammenlignet med aksjer. Selv om avkastningen på obligasjoner vanligvis er lavere, er den også mer stabil og forutsigbar.

En stor risiko for pensjonister er sekvensrisiko – faren for store tap tidlig i pensjonisttilværelsen. En portefølje som er for tung på aksjer, er mer utsatt for slike tap enn en balansert eller obligasjonsvekt portefølje. Ved å inkludere obligasjoner reduseres eksponeringen mot store markedsfall, noe som bidrar til å stabilisere porteføljen over tid.

I tillegg gir dagens høyere renter bedre avkastningsutsikter for obligasjoner fremover. For eksempel lå avkastningen på amerikanske 10-års statsobligasjoner på rundt 0,5 prosent i sommeren 2020, mens den i dag ligger på om lag 4,3 prosent. Dette forbedrer ikke bare de fremtidige avkastningsmulighetene, men gir også obligasjonsinnehavere bedre beskyttelse mot prisnedgang. Selv om prisen på en obligasjon eller obligasjonsfond faller, mottar investoren fortsatt den avtalte renten.

Det er også en strategisk grunn til å vurdere obligasjoner nå. Med bekymringer om en avtakende økonomi, vil høykvalitetsobligasjoner ofte prestere bedre i slike perioder. Historisk sett har obligasjoner levert positiv avkastning under lavkonjunkturer.

Mange frykter at det er for sent å redusere risikoen når markedet allerede er ustabilt. Men det er viktig å huske at aksjer har hatt en lang oppgangsperiode, noe som har gjort mange porteføljer svært aksjevektede. En portefølje som for fem år siden besto av 60 prosent aksjer og 40 prosent obligasjoner, kan i dag være nærmere 80 prosent aksjer uten at det er gjort ytterligere kjøp.

Hvordan gjennomføre en reduksjon av risiko

Det første rådet er å unngå å selge alle aksjer og gå fullt inn i trygge alternativer. Usikkerheten i både økonomi og markedet er stor, men den beste måten å håndtere dette på er med en diversifisert portefølje som kan prestere rimelig godt under ulike scenarier.

For mye vekt på obligasjoner kan imidlertid føre til en annen type risiko: inflasjon. En portefølje som er for konservativ vil ha begrenset avkastningspotensial, og inflasjon kan dermed spise opp en større andel av avkastningen sammenlignet med en mer balansert portefølje.

En anbefalt strategi er å bruke «Bucket»-metoden, der porteføljen deles inn i ulike «spann» med ulike formål. Aksjer kan plasseres i et «spann» for vekst, obligasjoner for perioder med lavkonjunktur og markedsuro, og kontanter for umiddelbare utgifter og nødvendige likviditeter. Dette gir en strukturert tilnærming til risikostyring og sikrer at porteføljen er rustet for ulike økonomiske forhold.

Konklusjon

Selv om aksjer har vært det opplagte valget de siste årene, er det nå tid for pensjonister og de som nærmer seg pensjon å vurdere en mer balansert tilnærming. Ved å inkludere obligasjoner og kontanter kan man redusere risikoen for store tap og samtidig sikre en mer stabil avkastning over tid. Det handler ikke om å eliminere aksjer fullstendig, men om å finne den rette balansen for å sikre økonomisk trygghet i pensjonen.