Trump økonomi Social Security pensjon sparepolitikk

President Donald Trump og Kongressen ønsker å hjelpe amerikanere med å øke sparepengene sine. Og det er ingen tvil om at sparing er avgjørende – både for den enkelte husholdning og for økonomien som helhet. For den enkelte gir sparing økonomisk trygghet og legger grunnlaget for en bedre pensjon. For samfunnet som helde finansierer sparing investeringer som øker lønninger og driver økonomisk vekst. Et samfunn som ikke sparer, er et samfunn som langsomt spiser opp sin egen fremtid.

Det er derfor naturlig at politikere som ønsker å hjelpe amerikanere til å spare mer, fortjener oppmerksomhet. Men hva bør egentlig slike tiltak innebære? Først og fremst må man fjerne de statlige barrierene som hindrer sparing. Dette inkluderer et pensjonssystem som svekker incentivene for å spare, og et skattesystem som belaster sparepengene to ganger – både som inntekt og som avkastning på investeringer. I tillegg ville det vært nyttig å ta tak i den massive statsgjelden, som truer med å føre til inflasjon og dermed redusere verdien av allerede eksisterende sparepenger.

Men dette er ikke hva Trump har i tankene med sin nye executive order. Han har bedt finansdepartementet om å lansere nettsiden TrumpIRA.gov, en portal der arbeidstakere uten tilgang til arbeidsgiverbaserte pensjonsordninger kan velge private sparekontoer. Noen vil også kunne motta en statlig sparematch på opptil 1 000 dollar årlig. Planene er imidlertid uklare, men vi kan få et innblikk i hva som ligger bak gjennom et bipartisansk lovforslag som for tiden behandles i Kongressen.

Lovforslaget Retirement Savings for Americans Act foreslår automatisk innmelding av arbeidstakere med inntekter under landsgjennomsnittet i nye pensjonskontoer, samt statlige bidrags matcher. Ifølge forskning fra RAND Corporation ville rundt 63 millioner arbeidstakere være kvalifisert for slike kontoer, og 42 millioner ville kunne motta matchende bidrag. Støtten for ideen vokser på tvers av det politiske spekteret: Wall Street ser nye kunder, progressive ønsker økt statlig involvering i pensjoner, mens noen konservative ser dette som en bakdørs privatisering av Social Security.

Men kritikken av forslaget er hard. Romina Bocca ved Cato Institute skriver i The Washington Post at dersom man legger til grunn lovforslaget ovenfor, vil lavinntektsarbeidstakere med eksisterende pensjonskontoer motta opptil 1 000 dollar i matchende midler fra 2027 – til en kostnad for skattebetalerne på 9,3 milliarder dollar frem til 2032. En utvidelse av kvalifikasjonskravene og automatisk innmelding av arbeidstakere uten eksisterende kontoer, som foreslått i lovforslaget, ville imidlertid bli betydelig dyrere. Noen anslag setter prislappen til hele 285 milliarder dollar over det første tiåret alene.

Dette er store summer som legges til en allerede anstrengt statsbudsjettbalanse, der Social Security-systemet står overfor et underskudd på rundt 28 billioner dollar på lang sikt. Men det økonomiske argumentet er ikke det eneste problemet. Det dypere problemet er at forslaget bygger på en feilaktig forståelse av husholdningenes sparevaner.

Tiår med økonomisk forskning viser en tydelig trend: Lavinntektshusholdninger sparer ikke mindre fordi de mangler incentiver eller muligheter. De sparer mindre fordi de ikke har råd til det. Å innføre nye spareordninger uten å adressere de reelle økonomiske utfordringene lavinntektsfamilier står overfor, er som å gi en tørst person en vannflaske – uten å fylle den.

Kilde: Reason
Hva den konservative «miljøhøyre» krever av tillatelsesreform
← Forrige

Hva den konservative «miljøhøyre» krever av tillatelsesreform

 Kontroversielt vindkraftprosjekt i Washington trues av nye luftromsproblemer
Neste →

Kontroversielt vindkraftprosjekt i Washington trues av nye luftromspro...