Glyfosat oversprøyting truer amerikanske skoger – hva skjer med naturen?

I avsidesliggende Nordøst-California, om lag 16 kilometer utenfor den lille tømmerbyen Chester, kjører jeg en gammel Toyota Tacoma ned en humpete grusvei. Målet er der Lassen National Forest grenser til private skogeiendommer. Lilly, min skarpsynte border collie, sitter på passasjersetet. Vi var på akkurat dette stedet for sju år siden. Da løp hun gjennom en blomsterrik eng, dekket av gjørme og burr etter å ha jaget en kanin. Landskapet var som hentet fra en L.L.Bean-katalog: en eng full av blomster, summende av liv. Douglasgraner, einer og noen av verdens høyeste sukkertreer dannet skjul for truede arter som gråulv, fiskeoter og hønsehauk. Den sjeldne Sierra Nevada-revnen var kjent for å ferdes her, midt i det enorme landskapet av private og offentlige landområder.

Lassen er stedet jeg drar for å slappe av, plukke ville sopp og slippe stresset. Men i dag stirrer jeg ut over en gold, solbleket slette som strekker seg over den tidligere engen og opp de avskogede fjellsidene. Ingen fugler. Ingen dyr. Ingen insekter. Ingen store trær. Bare noen knærhøye hauger av vulkansk stein, en påminnelse om den fortsatt aktive Lassen Peak like i nærheten. Det er uhyggelig stille – øde.

Dixie-brannen herjet gjennom området i juli 2021 og brente nesten én million mål. Tre år senere tok Park-brannen ytterligere 170 000 mål i nærområdet. Men brannene er ikke direkte årsaken til det jeg ser i dag. Menneskene er det.

Bare noen minutter unna har naturen kommet tilbake til livet. Her vokser grønne busker, kaninbusk og purpurfargede bulltistel, og energiske bier surrer mellom blomstene. De høye trærne er borte, men nye skudd spirer overalt – einer, graner, furuer og mer – tilfeldig spredt blant grønskapen, allerede opp mot 60 centimeter høye. Ingen slik gjenvekst er synlig på den private skogeiendommen foran meg. Ingen bier, ingen blomster – det er en nesten død sone der det eneste livet består av rad etter rad med manuelt plantede, tettpakkede barskudd, alle mindre enn 30 centimeter høye.

Dette skyldes at hogstbedrifter og USAs skogvesen har sprøytet store mengder ugressmiddel i hogstfelt og brannherjede skoger i California – og over hele landet. Og ikke hvilket som helst ugressmiddel, men glyfosat, et kraftig og omstridt kjemikalie best kjent under varemerket Roundup. Dette tidligere idylliske landskapet, som strekker seg over titusenvis av mål, er blant de mest sprøytet områdene i California. Den berømte Pacific Crest Trail – en fjellvandringsrute kjent fra filmen Wild med Reese Witherspoon – går rett gjennom dette området. Likevel er det fortsatt en månelignende ødemark nesten fem år etter Dixie-brannen, takket være alle kjemikaliene.

Jeg holder Lilly i bilen. Brannområder behandlet med glyfosat mangler tegn på liv, til og med år etterpå. Ingen blomster, ingen insekter, ingen trær – bare gjenværende stubber og kunstig plantede, kjemisk drepte konkurrenter til naturlig gjenvekst. For meg er dette et bevis på hvordan menneskelig inngripen kan ødelegge det som en gang var et levende økosystem.