Høyesterett avviste saken Smith v. Scott med tre dissenser – en sjelden avgjørelse

Høyesterett avviste saken med tre dissenser

Høyesterett i USA har nylig fattet en uvanlig avgjørelse i saken Smith v. Scott, som omhandler kvalifisert immunitet. Domstolen innvilget begjæringen om writ of certiorari (anmodning om prøvelse), men samtidig ble dommen opphevet, og saken ble sendt tilbake til ankedomstolen for ny behandling med henvisning til den nylige avgjørelsen i Zorn v. Linton.

Det som gjør denne avgjørelsen spesielt bemerkelsesverdig, er at tre av dommerne – Sonia Sotomayor, Elena Kagan og Ketanji Brown Jackson – stemte imot innvilgelsen av begjæringen. Slike dissenser i forbindelse med en GVR (Grant, Vacate, Remand) er svært sjeldne.

Hva er en GVR-avgjørelse?

En GVR er en prosedyre der Høyesterett innvilger begjæringen om prøvelse, opphever den tidligere dommen og sender saken tilbake til ankedomstolen for ny vurdering i lys av nyere rettspraksis. Normalt skjer dette raskt og uten større debatt blant dommerne. Denne gangen tok imidlertid prosessen lengre tid, noe som indikerer at det har vært interne diskusjoner.

Hvorfor er dette uvanlig?

Det er flere grunner til at denne avgjørelsen skiller seg ut:

• Dissens i en GVR: Det er ytterst sjeldent at dommere stemmer imot en GVR, særlig når det er basert på en nyere avgjørelse. Kritikere av Høyesterett har ofte påpekt at domstolen avgjør for mange saker direkte uten å la lavere domstoler få prøve nye rettsregler først.
• Per curiam-avgjørelse: Avgjørelsen i Zorn v. Linton ble fattet som en per curiam-avgjørelse, det vil si en avgjørelse uten skriftlig begrunnelse. Slike avgjørelser, ofte kalt «skygge-dommen», er kontroversielle fordi de ikke gir klar veiledning til lavere domstoler.
• Tre dissenser: Det er svært uvanlig at tre dommere samtidig stemmer imot en GVR. I de fleste tilfeller er dissenser knyttet til innvilgelse av begjæringer, ikke motsatt.

En gjennomgang av rettspraksis viser at slike tilfeller er ytterst sjeldne. Selv om det finnes eksempler på dissenser i GVR-saker, er det ikke vanlig med tre stemmer imot. Dette kan tyde på at de tre dommerne ønsket å signalisere en sterk uenighet med måten saken ble håndtert på.

«Det er uvanlig at Høyesterett bruker shadow docket til å sette presedens uten tilstrekkelig diskusjon. Denne avgjørelsen kan være et uttrykk for misnøye med den økende bruken av slike prosedyrer.»

Hva skjer nå?

Selv om Høyesterett har sendt saken tilbake til ankedomstolen, er det ikke sikkert at den blir avgjort der. Saken kan teoretisk sett komme tilbake til Høyesterett senere, men de tre dissenterende dommerne ønsket trolig å avslutte saken umiddelbart. Det er imidlertid uklart om dette var en form for stille protest mot bruken av shadow docket eller en annen form for juridisk signal.

Avgjørelsen i seg selv løser ikke saken, men den kan få betydning for hvordan kvalifisert immunitet tolkes i fremtiden. Spesielt med tanke på at Zorn v. Linton allerede har etablert en ny rettslig standard.

Konklusjon

Selv om dette ikke er den største nyheten akkurat nå, er avgjørelsen i Smith v. Scott et interessant eksempel på hvordan Høyesterett håndterer saker med uvanlige prosedyrer. Den viser også at det fortsatt er uenighet blant dommerne om hvordan slike avgjørelser bør fattes.

For juridiske eksperter og observatører er dette en påminnelse om at Høyesteretts arbeid ikke alltid er forutsigbart – og at dissenser kan avsløre dypere uenigheter om rettslig metode.