Høyesterett skjuler rasisme i USA med ny dom

Høyesteretts avgjørelse i saken Louisiana v. Callais om valgkretsinndeling er det nyeste eksempelet på hvordan landets høyesterett unnlater å ta hensyn til rasisme i USA, hevder professor Kimberlé Crenshaw ved Columbia University og UCLA.

Crenshaw, som er en ledende stemme innen kritisk rase teori, mener de seks konservative dommerne fullt ut forstår hvordan partisisk valgkretsinndeling skader svarte amerikanere – men later som de ikke gjør det. Hun beskriver avgjørelsen som en del av en bred konservativ offensiv mot positiv særbehandling, mangfold, likestilling og inkluderingspolitikk, samt enhver annen politikk som anerkjenner rasisme i USA.

«Dette er ikke tilfeldig. Det er en bevisst strategi for å svekke rettighetene til minoriteter,» sier Crenshaw.

Nytt bokprosjekt avdekker bakgrunnen for teoriene

I sin nye memoar Backtalker forklarer Crenshaw hvordan hennes banebrytende arbeid med kritisk rase teori og interseksjonalitet har utviklet seg. Hun viser hvordan politiske kontroverser gjennom tidene har understreket viktigheten av disse konseptene.

«Interseksjonalitet handler om å forstå at mennesker lever med flere former for undertrykking samtidig – og at disse former forsterker hverandre. Det er ikke nok å se på rasisme isolert, eller kjønn, eller klasse. Vi må forstå helheten,» forklarer hun.

En dom som svekker demokratiet

Avgjørelsen i Louisiana v. Callais har fått bred kritikk fra borgerrettighetsorganisasjoner. Kritikere mener den underminerer prinsippet om like muligheter i amerikansk demokrati og gjør det vanskeligere for minoriteter å få politisk representasjon.

«Når retten unnlater å ta hensyn til rasemessige skjevheter i valgkretsinndeling, er det ikke bare et juridisk problem. Det er et demokratisk problem,» sier Crenshaw.