Høyesterett uroet av politiets mobilsporing

Under høringen mandag i saken Chatrie v. USA, der retten skal avgjøre når politiet kan bruke mobiltelefondata til å kartlegge hvem som var til stede ved et forbrytelsessted, syntes flere av Høyesteretts justitier å være skeptiske til forsvarerens påstand om at grunnloven setter strenge grenser for statens muligheter til å spore borgere via mobiltelefoner.

Spesielt justitiarius John Roberts og flere andre dommere reiste bekymringer om konsekvensene dersom staten får for vidtrekkende muligheter til å spore mobilbrukere. Roberts påpekte at en slik praksis potensielt kunne avsløre hvem som hadde deltatt på religiøse samlinger eller politiske møter, noe som ville utgjøre en alvorlig innskrenkning av personvernet.

I den andre delen av høringen, da justisdepartementets advokat Eric Feigin fremla regjeringens syn, ble bekymringene ytterligere forsterket. Flere justitier fryktet at regjeringens argumenter ville tillate politiet å gjennomsøke epost, kalendere og bilder uten nødvendig tillatelse.

Disse reaksjonene tyder på at Høyesterett trolig vil fatte en forsiktig avgjørelse i saken. Mest sannsynlig vil retten tolke den tidligere avgjørelsen Carpenter v. USA (2018) slik at politiet alltid må innhente en domstols ordre før de sporer noen via mobiltelefoner. Likevel er det lite trolig at retten vil utvide personvernsbeskyttelsen betydelig utover dagens rammer.

Hva er en «geofence»-ordre?

Saken dreier seg om såkalte «geofence»-ordrer, som gir myndighetene rett til å få vite hvem som befant seg innenfor et bestemt område på et gitt tidspunkt. Slike ordre utstedes ofte fordi mobiloperatører og programvareleverandører som Google lagrer posisjonsdata fra telefoner.

I denne saken hadde politiet i Virginia innhentet en ordre som påla Google å levere informasjon om hvem som hadde vært innenfor en 150-meters radius rundt en ranet bank i Midlothian innenfor én time etter forbrytelsen. Området omfattet både banken og en nærliggende kirke.

Google hadde tilgang til denne informasjonen, men spørsmålet er om politiets fremgangsmåte var lovlig i henhold til grunnloven.

Sannsynlig utfall: Opprettholdelse av dagens regler

Selv om politiet i dette tilfellet faktisk hadde innhentet en ordre, er det lite trolig at Høyesterett vil utvide personvernsbeskyttelsen betydelig. Avgjørelsen ventes å bli relativt snever og begrense seg til å bekrefte at dagens regler, slik de ble fastlagt i Carpenter-saken, skal gjelde.

Dermed vil retten trolig opprettholde eksisterende beskyttelse mot politiets søk, men ikke innføre nye, vidtrekkende begrensninger.