Personlighetstrekk gjør drømmene mer merkelige, viser ny forskning

Personlighet og drømmer: Hva former våre nattlige opplevelser?

Drømmer har alltid fascinert mennesker, og spørsmålet om hvorfor vi drømmer har vært gjenstand for spekulasjoner i århundrer. Nå har forskere tatt et nytt steg i å forstå dette fenomenet ved å analysere over 3 700 drømmerapporter fra 207 deltakere mellom 2020 og 2024. Studien, ledet av Valentina Elce ved IMT School for Advanced Studies Lucca, avdekker hvordan personlighetstrekk og ytre hendelser, som pandemien, påvirker drømmenes innhold.

Drømmer under pandemien: Mer begrensede og intense

En del av studien fokuserte spesielt på drømmer registrert under koronapandemens første fase våren 2020. Gruppen besto av 80 deltakere som rapporterte om sine drømmer fra april til mai samme år. Resultatene viste at drømmene i denne perioden inneholdt flere referanser til begrensninger og hadde en høyere emosjonell intensitet. Disse effektene avtok gradvis etter hvert som samfunnet tilpasset seg den nye virkeligheten.

«Under lockdown viste drømmene økt referanse til begrensninger og høyere emosjonell intensitet, effekter som gradvis normaliserte seg over de påfølgende årene,» forklarer forskerteamet.

Personlighetstrekk og drømmenes merkelighet

Forskerne undersøkte også hvordan individuelle trekk, som evnen til å la tankene vandre, påvirker drømmenes innhold. Personer som ofte lar tankene fly i vakket tilstand rapporterte om mer bisarre drømmer. Studien peker på at dette kan skyldes en felles nevral og kognitiv basis for både dagdrømming og drømming.

«Våre funn indikerer at bisarrheten i drømmene er knyttet til en høyere tendens til å la tankene vandre, noe som også fører til hyppige skift i fortellende settinger,» skriver forskerne.

Hvordan ble studien gjennomført?

Deltakerne i hovedstudien var 207 italienske voksne i alderen 18 til 70 år. De ble vurdert for psykologiske og kognitive trekk, demografi og søvnvaner. Deltakerne registrerte drømmene sine så snart de våknet, ved hjelp av en skala som målte elementer som bisarrhet, levendetheten, emosjonell tone og graden av kontroll de hadde over hendelsene i drømmen. De ble også bedt om å rapportere om sine opplevelser i vakket tilstand gjennom dagen.

Forskerne brukte naturlig språkbehandling for å analysere det semantiske innholdet i drømmerapporter og sammenligne dette med individuelle trekk. Studien viser at både stabile personlighetstrekk og tilfeldige opplevelser former drømmenes innhold.

Hva betyr dette for fremtidig forskning?

Funnene åpner for nye spørsmål om hvordan ytre hendelser og personlighet påvirker våre nattlige opplevelser. Studien understreker viktigheten av å forstå drømmer ikke bare som tilfeldige hjerneaktiviteter, men som en refleksjon av både indre tilstander og ytre påvirkninger.

«Disse funnene viser at både stabile individuelle trekk og tilfeldige opplevelser sammen former meningen i drømmene våre.»

Valentina Elce, hovedforfatter av studien