Trump-administrasjonen: En sterk, men uforutsigbar alliert for våpenrettighetsforkjempere

Etter at Høyesterett i 2022 avklarte de konstitusjonelle rammene for våpenkontrolllover, har mange tidligere restriksjoner på retten til å bære våpen blitt sårbare for rettslig utfordring. Dette har ført til en rekke søksmål fra våpenrettighetsgrupper, ofte rettet mot Biden-administrasjonen. Nå har disse gruppene fått en sterk, men uforutsigbar alliert i Trump-administrasjonen, som nylig har inngitt flere søksmål for å forsvare amerikanske våpenrettigheter.

En aktiv rolle i rettssystemet

I løpet av de siste ukene har Justisdepartementet under Trump-administrasjonen inngitt to nye søksmål i Colorado. Disse søksmålene utfordrer delstatens 15-skudds magasinbegrensning og Denvers forbud mot "angrepsvåpen". Ifølge Harmeet Dhillon, assisterende justisminister og ansvarlig for Justisdepartementets avdeling for borgerrettigheter, er begge lovene i strid med grunnloven. Hun argumenterer med at de forbudene rammer våpen som er "i vanlig bruk" for lovlige formål, noe Høyesterett har slått fast er beskyttet av den andre grunnlovstilleggelsen. Videre mener hun at det ikke finnes noen historisk tradisjon som kan rettferdiggjøre slike restriksjoner, i tråd med Høyesteretts test fra 2022.

Dhillons argumentasjon ble første gang brukt i desember i fjor, da Justisdepartementet inngav et søksmål mot District of Columbias forbud mot "angrepsvåpen". Selv om føderale ankeretter hittil har vært lite mottakelige for slike utfordringer, har minst fire av Høyesteretts dommere – Clarence Thomas, Samuel Alito, Brett Kavanaugh og Neil Gorsuch – vist sympati for Dhillons synspunkter. Dette tyder på at Høyesterett snart kan ta stilling til konstitusjonaliteten av slike forbud, som ofte rammer rifler basert på tilfeldige designfunksjoner som pistolgrep, foldestokker og lyddempende enheter.

Strid mot restriktive våpenlover

Dhillon har også rettet søkelyset mot våpenreguleringer i De amerikanske Jomfruøyer, hvor det kreves en vag og svært skjønnsmessig tillatelse for å bære håndvåpen offentlig. Denne ordningen ligner sterkt på den lovgivningen i New York som Høyesterett opphevet i 2022. I tillegg har Dhillon undersøkt Los Angeles County Sheriff’s Department, hvor behandlingstiden for bære tillatelser kan ta opp til 18 måneder – noe som strider mot Høyesteretts bekymringer om byråkratiske hindringer for retten til å bære våpen.

Den juridiske begrunnelsen for Justisdepartementets engasjement i disse sakene er en føderal lov som gir justisministeren myndighet til å søke sivile rettsmidler ved en "mønster eller praksis" av atferd fra politiet som fratar folk deres konstitusjonelle eller lovfestede rettigheter. "Grunnloven er ikke en anbefaling," uttalte fungerende justisminister Todd Blanche forrige uke. "Og den andre grunnlovstilleggelsen er ikke en annenklasses rettighet."

Motstridende standpunkt

Til tross for Justisdepartementets offentlige støtte til våpenrettigheter, opprettholder administrasjonen likevel restriksjoner i Gun Control Act som forbyr visse grupper av amerikanere fra å eie våpen, basert på kriterier som har lite eller ingenting med offentlig sikkerhet å gjøre. Dette viser at Trumps administrasjon, til tross for sin retorikk, fortsatt balanserer mellom å forsvare våpenrettigheter og opprettholde eksisterende kontrolltiltak.

Hva skjer videre?

Med flere søksmål på trappene og Høyesteretts potensielle involvering, kan avgjørelsene i disse sakene få stor betydning for fremtidige våpenlover i USA. Spørsmålet er imidlertid om Trump-administrasjonens engasjement for våpenrettigheter vil holde mål, eller om det vil bli underlagt politiske og juridiske realiteter.