Global skipsemøte: Nye fremskritt for netto-null mål i shipping

Skipsfartens klimamål på rett kjøl igjen

Internasjonale forhandlinger om å redusere utslippene fra global skipsfart er tilbake på sporet. Etter et nytt møte i FNs sjøfartsorganisasjon (IMO) i London forrige uke, ble det klart at partene nå jobber for å få på plass et netto-null rammeverk innen desember 2026.

Det foreslåtte rammeverket skulle opprinnelig vedtas av medlemslandene ved IMO-møtet i slutten av 2025. Men USA og en gruppe oljeproduserende land, støttet av deler av shippingindustrien, motsatte seg forslaget og krevde at det ble fjernet eller svekket vesentlig. Kritikken gikk blant annet på innføringen av en CO₂-avgift for skip, noe motstanderne kalte en «tvangstaktikk».

Kontroversielt forslag splittet partene

Under MEPC84-møtet i London ble det lagt fram et motforslag ledet av Liberia og Panama – flaggstater for en tredjedel av verdens kommersielle flåte – sammen med Argentina. Dette forslaget fjernet i praksis CO₂-avgiften fra rammeverket og erstattet den med mindre ambisiøse tiltak. Likevel ble det klart at de fleste landene fortsatt støtter det opprinnelige netto-null målet.

EU, Brasil og flere stillehavsøystater gikk sterkt imot svekket av rammeverket og understreket at det allerede var en «nøye avveid balanse mellom ulike interesser». Til tross for uenighetene ble det klart at partene er enige om å fortsette forhandlingene med mål om en endelig avtale i desember 2026.

Hva var bakgrunnen for forsinkelsen?

Allerede i april 2025 hadde landene ved IMO blitt enige om et netto-null rammeverk under MEPC83-møtet. Men i oktober samme år blokkerte USA og andre land en formell vedtakelse av avtalen. Kritikken fra amerikanske forhandlere ble beskrevet som «bully-boy taktikk» av flere deltakere.

Det foreslåtte rammeverket inkluderte en CO₂-avgift på 380 dollar per tonn CO₂ for skip som ikke klarte å redusere utslippene nok. Avgiften skulle fases inn gradvis, med et mål om 4% reduksjon i utslippsintensitet innen 2028 og 30% innen 2035. Et alternativt mål på opptil 43% reduksjon var også foreslått.

Hvem støtter og motsetter seg netto-null rammeverket?

• Støttespillere: EU, Brasil, stillehavsøystater og flere utviklingsland som mener rammeverket er nødvendig for å nå Paris-avtalens mål.
• Motstandere: USA, oljeproduserende land og deler av shippingindustrien som frykter økonomiske konsekvenser av strengere klimakrav.

Hva skjedde på det siste IMO-møtet?

Til tross for motstand ble rammeverket ikke forkastet, men ble sendt videre til ytterligere forhandlinger. Partene ble enige om å fortsette arbeidet med å bygge konsensus, og neste store møte er satt til desember 2026. Der håper man å kunne vedta en endelig avtale.

Hva skjer nå?

IMO vil nå jobbe med å finjustere rammeverket for å imøtekomme kritikk, samtidig som man forsøker å bevare de mest ambisiøse klimamålene. Spørsmålet er om USA og oljeproduserende land vil akseptere en avtale med CO₂-avgift, eller om de vil presse gjennom et svakere alternativ.

«Det er avgjørende at vi finner en løsning som både reduserer utslippene og sikrer rettferdighet for shippingindustrien.»

Hvorfor er netto-null viktig for skipsfarten?

Internasjonal skipsfart står for over 2% av verdens totale CO₂-utslipp, men er ikke omfattet av Paris-avtalen. Uten strengere reguleringer vil utslippene fra shipping fortsette å øke, noe som truer globale klimamål. Et netto-null rammeverk for sektoren er derfor avgjørende for å nå FNs bærekraftsmål.