Høyesterett innskrenker Voting Rights Acts rekkevidde

USAs høyesterett har på én dag avgjort to avgjørende saker som vil få stor betydning for amerikanske valg og ytringsfrihet. Begge avgjørelsene ble fattet med seks mot tre stemmer, og markerer en ytterligere innstramming av rettighetene til minoriteter og sivilsamfunnets handlefrihet.

Louisiana-saken: Høyesterett setter strengere krav til påvisning av rasemotivert diskriminering

I saken Louisiana v. Callais opphevet høyesterett en føderal domstols avgjørelse om at delstaten Louisiana hadde brutt Voting Rights Act ved å opprette en valgkrets med flertall av svarte velgere. Avgjørelsen kom etter en langvarig juridisk strid som startet i 2022, da en gruppe velgere anklaget Louisianas nye valgkart for å være et ulovlig «gerrymandering» basert på rase.

En føderal dommer ga delstaten medhold og påla opprettelsen av en ny valgkrets med flertall av svarte velgere. En annen gruppe velgere motsatte seg imidlertid dette og hevdet at opprettelsen av den nye valgkretsen i seg selv var et ulovlig rasemotivert «gerrymandering».

Høyesteretts flertall, ledet av dommer Samuel Alito, konkluderte med at den opprinnelige føderale domstolsavgjørelsen var feil. Ifølge Alito krever Voting Rights Act at det må foreligge «sterke indisier» på at delstaten med hensikt har diskriminert velgere basert på rase. Den opprinnelige utfordringen av Louisianas valgkart i 2022, argumenterte Alito, ville ikke ha ført frem fordi det ikke var tilstrekkelig bevis for bevisst diskriminering.

Dommer Elena Kagan var uenig i flertallets tolkning og mente at Voting Rights Act også skal kunne håndheves mot valgordninger som indirekte svekker minoriteters stemmerett, selv om delstaten ikke kan påvise en bevisst rasemotivert handling. Kagan understreket at «til og med rasenøytrale tiltak kan opprettholde formålsrettet rasemessig diskriminering».

Med flertallets avgjørelse er Voting Rights Acts rolle i fremtidige valgkrets-saker kraftig innskrenket. Domstolen har nå satt en høyere terskel for å påvise rasemotivert diskriminering, noe som vil gjøre det vanskeligere for minoritetsgrupper å utfordre valgordninger som kan svekke deres politiske representasjon.

Donasjoners anonymitet: Høyesterett styrker retten til anonymitet for religiøse organisasjoner

I den andre saken, First Choice Women's Resource Centers v. Davenport, avgjorde høyesterett at en religiøs organisasjon har rett til å saksøke staten for å hindre en undersøkelse av dens donorer. Saken dreier seg om en undersøkelse fra New Jerseys justisminister, som krevde å få tilgang til navnene på donorer til First Choice Women's Resource Centers, en religiøs organisasjon som tilbyr rådgivning til kvinner mot abort.

Organisasjonen gikk til føderal domstol og hevdet at undersøkelsen ville skremme bort potensielle donorer og dermed krenke deres rett til fritt samhold iht. Førstefrihetsendringen. En føderal domstol avviste imidlertid saken fordi de ikke anså undersøkelsen som en tilstrekkelig juridisk skade for å gi organisasjonen rett til å saksøke.

Høyesterett, med dommer Neil Gorsuch som skriver for enstemmig flertall, avviste domstolens avgjørelse. Gorsuch fastslo at en «skade i realiteten» ikke bare oppstår når en part påfører en annen fysisk eller økonomisk skade. «En skade kan også oppstå når en handling truer med å undergrave en rettighet beskyttet av grunnloven,» skrev Gorsuch. Avgjørelsen betyr at organisasjoner nå kan saksøke staten for å hindre undersøkelser som truer deres rett til anonymitet, noe som styrker beskyttelsen av privatliv og ytringsfrihet for sivilsamfunnets aktører.

«En skade i realiteten oppstår ikke bare når en part påfører en annen fysisk eller økonomisk skade. Det kan også oppstå når en handling truer med å undergrave en rettighet beskyttet av grunnloven.»
— Dommer Neil Gorsuch, Høyesterett

Konsekvenser av avgjørelsene

De to avgjørelsene fra høyesterett markerer en tydelig retning mot en snevrere tolkning av lover som tidligere har beskyttet minoriteters rettigheter og sivilsamfunnets handlefrihet. For valgrettigheter betyr dette at det nå vil være vanskeligere å utfordre valgordninger som kan svekke minoriteters politiske representasjon. For organisasjoner som mottar private donasjoner, betyr det imidlertid en styrket rett til anonymitet og beskyttelse mot statlig innblanding.

Eksperter peker på at avgjørelsene kan få vidtrekkende konsekvenser for amerikanske valgprosesser og det sivile samfunnets evne til å organisere seg fritt. Kritikerne frykter at innstrammingen av Voting Rights Act vil føre til færre muligheter for å korrigere valgordninger som diskriminerer minoriteter, mens tilhengerne av avgjørelsen mener det er nødvendig for å hindre misbruk av lovverket.