Teateranmeldelse: «Beaches» på Broadway – en skuffende musikal med store ambisjoner

Musikalen «Beaches», inspirert av den legendariske filmen med Bette Midler, hadde premiere på Broadway i forrige uke. Forestillingen, som nå er omgjort til musikal, ble møtt med blandede reaksjoner fra kritikere. Mens enkelte scener vekket nostalgi og underholdning, falt det meste gjennom på manus, regi og scenografi.

En kortlivet øyeblikk av glede

Det eneste lyspunktet i forestillingen kommer tidlig i første akt, da de seks skuespillerne – inkludert Kelli Barrett (Bertie) og Jessica Yosk (Cee Cee) – fremfører sangen «Show the World Who You Are», skrevet av Mike Stoller og Iris Rainer Dart. Scenen minner om ikoniske musikksekvenser fra 1960-tallets filmer som Valley of the Dolls, men dessverre varer ikke dette øyeblikket lenge nok til å redde forestillingen.

For mange scener, for lite substans

Manuset, skrevet av Thom Thomas og Iris Rainer Dart (som også stod bak den originale romanen), er overbelastet med scener som viser Berties og Cee Cee’s oppvekst. Kritikerne beskriver det som en «JonBenét Ramsey-aktig» opplevelse, med en ubehagelig blanding av naivitet og vulgære replikker. Cee Cee fremstilles som den frekke, mens Bertie framstår som en naiv jente som drømmer om et forhold til Rock Hudson – og bruker uttrykket «blåsebrenner» for å beskrive oralsex.

Kostymene, designet av Tracy Christensen, blir også kritisert for å være lite troverdige. De minner mer om 1930-tallets filmstjerner som Barbara Stanwyck enn Bette Midlers ikoniske utseende i originalfilmen.

Andre akt bedre, men fortsatt svak

Først i andre akt får forestillingen en viss struktur, takket være Berties kreftdiagnose. Musikkens kvalitet varierer imidlertid sterkt. Stollers komposisjoner er brukbare, men ingen av dem når opp til klassikere som «Yakety Yak» eller «Jailhouse Rock». For å kompensere for dette, avsluttes forestillingen med «Wind Beneath My Wings» – en sang som ikke er skrevet av Stoller, men av Jeff Silbar og Larry Henley, som kun får en «spesiell takk» i programmet.

Dårlig regi og overflødig scenografi

For å redde en forestilling av denne størrelsen, kreves det solid regi. Likevel har «Beaches» to regissører – Lonny Price og Matt Cowart – noe som tyder på at ingen av dem klarte å ta kontroll. Scenografien og lyssettingen bidrar heller ikke til å løfte opplevelsen, og forestillingen ender opp som en flopp som ikke leverer på noen av sine ambisjoner.

«Beaches» er en musikal som aldri kommer seg opp av den dype enden. Selv ikke musikk av Mike Stoller kan redde denne flommen av dårligheter fra å skylle i land på scenen.»

Konklusjon

Med en svak manusforfatning, manglende kjemiske øyeblikk mellom skuespillerne og en overflødig scenografi, blir «Beaches» en musikal som kommer til kort på nesten alle områder. Selv om den har potensialet til å bli en underholdende nostalgitur, ender den opp som en skuffelse for både publikum og kritikere.